Hva går Willie Nelson på?

Her i landet kunne han gått av med pensjon for 25 år siden. Men jeg tror ikke Willie Nelson ville skjønt noe av problematikken rundt pensjonsreformen.


Jeg kommer til å tenke på en historie Paul McCartney en gang fortalte. Han satt backstage med Willie Nelson, og kom til å spørre om Willie aldri hadde tenkt tanken å gå av med pensjon? Nelson skal ha sett litt uforstående på sin samtalepartner, og spurt: Retire, from what?

Det kjennes alltid litt vanskelig å begynne på en anmeldelse av et Willie Nelson-album. I country-musikken finner du ikke en mann med større cred. Men country? Willie er en mann som til evig tid vil forbindes med sødmefylte ballader - det blir gjerne sånn, når hele verden kjenner stemmen din fra «Always on My Mind».

Rundt pub-bordene er det alltid noen som påstår at det var Willie Nelson som skreiv dette lykketreffet av en pop/country-låt. Så er ikke tilfelle. «Always on My Mind» ble skrevet av Johnny Christopher, Mark James og Wayne Carson Thompson, og ble første gang utgitt av Brenda Lee i 1972. Elvis Presley skjønte hva som lå i denne låta, og tok den øyeblikkelig opp i sitt repertoar. Willie Nelson ga den ikke ut før ti år etter, på albumet som nettopp fikk tittelen «Always on My Mind».

I det hele tatt – Willie Nelson har kommet opp med en haug sanger som går på tung rotasjon på Danskebåten, i likhet med Åge Aleksandersens «Lys og varme». Men det gjør jo ikke sangene dårligere!

Jeg har gått glipp av mange album siden jeg anmeldte «Heroes» i 2012. Mannen gir jo gjerne ut minst to album i året.

Denne gangen liker jeg ham best når han tar det enda roligere. Det er bare så vidt «Stealing Home» rusler avgårde, til akkompagnement av en nydelig steelgitar og et tilbaketrukkent munnspill. Men så blir det fart og fres i «I’m the Only Hell My Mama Raised» - hvilken tittel!

Willie Nelson har blitt 87 år gammel, men høres ut som om han befinner seg et sted midt i ungdommen. Jeg hadde gleden av å intervjue ham i hans private, elegante buss tidlig på 90-tallet. Ingen Vy-buss, akkurat – og det lukta da heller ikke sånn som det pleier å lukte i Vy-busser. Men kanskje er det noe i det, at maijuana er helsebringende? Hvis stoffet kan holde liv i Willie noen år til, støtter jeg legalisering fullt ut. Enn skjønt – mannen har vel uansett sine kanaler?

Det skulle bare mangle. Det fins bare én Willie Nelson.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Har Willie Nelson noen gang vært bedre?

(02.06.24) Noe av det største som har skjedd siden Jesu oppstandelse? I en alder av 91 kommer Willie Nelson med et album som vil gi gjenlyd minst 100 år etter hans død. Hvis han noen gang dør.


80- 90-åringene gjør det på sin måte, og vi takker

(15.09.18) Blir vi aldri ferdig med The Great American Songbook? Nei – og heldigvis for det!


Willie Nelson: Moment Of Forever

(24.04.08) Som det siste tilskuddet på Willie Nelsons diskografi føyer ”Moment Of Forever” seg inn som nok en middelmådig utgivelse. Selv om hans gamle gitar ”Trigger” fortsatt er med er det lite som minner om gamle dager.


Willie Nelson gir ut reggae-album

(12.05.05) I 1995 reiste Willie Nelson til Jamaica sammen med sin manager Don Was for å møte Chris Blackwell fra Island Records, i den hensikt å utgi et reggaen-album. Nå, 10 år senere, blir det en realitet.


Willie Nelson & Friends: Live And Kickin'

(21.08.03) Willie Nelson (70) er på et kjempeparty på sine gamle dager. Stadig vekk finner han grunn til å dele sin glede med oss, og vi takker og bukker. Dette er det mest gøyale live-albumet jeg kan huske å ha hørt.


Willie Nelson til Rockefeller

(05.11.02) Det er ikke så fryktelig lenge siden Nelson gjesta Norge, den gang Drammen (av alle steder...), og nå er han tilbake igjen. Den 12. desember spiller han på Rockefeller i Oslo.


Willie Nelson: Milk Cow Blues

(28.09.00) - Well I woke up this mornin´… Lyder som ei blues-strofe, ikke sant? Your damn right. Willie Nelson, country-kongen over alle country-konger, har levert et album som er blues opp og blues i mente. Og gjett om han kan det! Her ligger ikke høydepunktene i kø, de er stabla oppå hverandre!


Hils på Willie, bøndas mann

(15.06.00) Jeg har etter hvert snakka med noen kjendiser, men innrømmer glatt at det er en ganske spesiell opplevelse å sitte på andre sida av bordet til Willie Nelson. Han har så snille øyne. En mild og pen mann som svarer høflig på alt han blir spurt om, og alltid med det glimtet i øyet. Willie Nelson er virkelig en av de cooleste kisene jeg har møtt.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.