Willie Nelson: Milk Cow Blues

- Well I woke up this mornin´… Lyder som ei blues-strofe, ikke sant? Your damn right. Willie Nelson, country-kongen over alle country-konger, har levert et album som er blues opp og blues i mente. Og gjett om han kan det! Her ligger ikke høydepunktene i kø, de er stabla oppå hverandre!


Lukk øya, tenk sakte blues, og et fett band med ståbass og Hammond B-3 i bunn – og Willlie:

Nobody cares about me
Ain´t even got a friend
Baby´s gone and left me
When will my troubles end…

Kan det bli sørgerligere? Neppe – og stemninga blir ikke akkurat lystigere når selveste Dr. John entrer scenen.

Nesten alle sangene gjør han som duetter; Willie Nelson er ikke redd for å dele rampelyset med noen. Keb Mo´, Francine Reed, Johnny Lang – og i "Crazy" får vi stifte bekjentskap med Susan Tedeschi, en vokalist som passer ypperlig inn i blues-versjonen av denne gamle klassikeren av ei sviske.

Inn på scenen, B.B. King. Det er klart for "The Thrill Is Gone". Og hvem dukker opp i "Kansas City", om ikke |Jimmie Vaughan?

De stråler om kapp, de store stjernene. Men aller sterkest lyser han, mannen som ganske sikkert hadde befunnet seg i Prahas gater, om han i disse dager hadde vært gjest i Havels land. Men musikken hans er jaggu global så det holder.

Stillferdige "Lonely Street" baner vei for platas kanskje aller flottest øyeblikk. Tittelen er "Texas Flood", og ungdommen i laget – Kenny Wayne Sheppherd – spiller gitar som svært få andre gjør nå til dags.

Kanon, Willie!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Har Willie Nelson noen gang vært bedre?

(02.06.24) Noe av det største som har skjedd siden Jesu oppstandelse? I en alder av 91 kommer Willie Nelson med et album som vil gi gjenlyd minst 100 år etter hans død. Hvis han noen gang dør.


Hva går Willie Nelson på?

(03.07.20) Her i landet kunne han gått av med pensjon for 25 år siden. Men jeg tror ikke Willie Nelson ville skjønt noe av problematikken rundt pensjonsreformen.


80- 90-åringene gjør det på sin måte, og vi takker

(15.09.18) Blir vi aldri ferdig med The Great American Songbook? Nei – og heldigvis for det!


Willie Nelson: Moment Of Forever

(24.04.08) Som det siste tilskuddet på Willie Nelsons diskografi føyer ”Moment Of Forever” seg inn som nok en middelmådig utgivelse. Selv om hans gamle gitar ”Trigger” fortsatt er med er det lite som minner om gamle dager.


Willie Nelson gir ut reggae-album

(12.05.05) I 1995 reiste Willie Nelson til Jamaica sammen med sin manager Don Was for å møte Chris Blackwell fra Island Records, i den hensikt å utgi et reggaen-album. Nå, 10 år senere, blir det en realitet.


Willie Nelson & Friends: Live And Kickin'

(21.08.03) Willie Nelson (70) er på et kjempeparty på sine gamle dager. Stadig vekk finner han grunn til å dele sin glede med oss, og vi takker og bukker. Dette er det mest gøyale live-albumet jeg kan huske å ha hørt.


Willie Nelson til Rockefeller

(05.11.02) Det er ikke så fryktelig lenge siden Nelson gjesta Norge, den gang Drammen (av alle steder...), og nå er han tilbake igjen. Den 12. desember spiller han på Rockefeller i Oslo.


Hils på Willie, bøndas mann

(15.06.00) Jeg har etter hvert snakka med noen kjendiser, men innrømmer glatt at det er en ganske spesiell opplevelse å sitte på andre sida av bordet til Willie Nelson. Han har så snille øyne. En mild og pen mann som svarer høflig på alt han blir spurt om, og alltid med det glimtet i øyet. Willie Nelson er virkelig en av de cooleste kisene jeg har møtt.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.