Willie Nelson: Milk Cow Blues
- Well I woke up this mornin´ Lyder som ei blues-strofe, ikke sant? Your damn right. Willie Nelson, country-kongen over alle country-konger, har levert et album som er blues opp og blues i mente. Og gjett om han kan det! Her ligger ikke høydepunktene i kø, de er stabla oppå hverandre!
Lukk øya, tenk sakte blues, og et fett band med ståbass og Hammond B-3 i bunn og Willlie:
Nobody cares about me
Ain´t even got a friend
Baby´s gone and left me
When will my troubles end
Kan det bli sørgerligere? Neppe og stemninga blir ikke akkurat lystigere når selveste Dr. John entrer scenen.
Nesten alle sangene gjør han som duetter; Willie Nelson er ikke redd for å dele rampelyset med noen. Keb Mo´, Francine Reed, Johnny Lang og i "Crazy" får vi stifte bekjentskap med Susan Tedeschi, en vokalist som passer ypperlig inn i blues-versjonen av denne gamle klassikeren av ei sviske.
Inn på scenen, B.B. King. Det er klart for "The Thrill Is Gone". Og hvem dukker opp i "Kansas City", om ikke |Jimmie Vaughan?
De stråler om kapp, de store stjernene. Men aller sterkest lyser han, mannen som ganske sikkert hadde befunnet seg i Prahas gater, om han i disse dager hadde vært gjest i Havels land. Men musikken hans er jaggu global så det holder.
Stillferdige "Lonely Street" baner vei for platas kanskje aller flottest øyeblikk. Tittelen er "Texas Flood", og ungdommen i laget Kenny Wayne Sheppherd spiller gitar som svært få andre gjør nå til dags.
Kanon, Willie!
Del på Facebook | Del på Bluesky