Tony Bennett: Playin' With My Friends: Bennett Sings The Blues

Tony Bennett - sammen med bl.a. Sheryl Crow, Billy Joel, k.d. lang, Bonnie Raitt, B.B. King, Stevie Wonder og Ray Charles!


I fjor sommer fylte et av ikonene innen amerikansk vokalkunst, Tony Bennett, 75 år. De siste 50 åra har han vært med på det aller meste, så når han ved denne anledninga sjøl påstår at denne innspillinga er det største han har vært med på, så er det all grunn til å sperre opp ørene.

Tony Bennett blei født i New York i 1926 med italiensk opphav og har mange fellestrekk med en annen amerikansk-italiensk sangkunstner av høy byrd, nemlig Frank Sinatra. Sistnevnte mente også at Bennett var den beste tolkeren av den amerikanske sangskatten, og stort bedre skussmål fra en som burde vite hva han snakka om, er det vel ikke mulig å få.

Som sine gode venn og kollega Sinatra, har heller ikke Tony Bennett noen gang påstått at han var noen jazzmusiker- eller sanger. Likevel er det utvilsomt at begge gjennom hele si karriere har hatt et nært og godt forhold til både jazz og jazzmusikere.

Bennett har spilt inn plater med en rekke av jazzens storheter, som Count Basie, Stan Getz, Zoot Sims og ikke minst to helt spesielle duo-plater med piano-legenden Bill Evans. Gjennom alle disse samarbeidsprosjektene, og andre, skinte det også tydelig gjennom at en viktig del av jazzens grunnlag, bluesen, også hadde tatt bolig i Tony Bennett, og bedre manifestasjon enn dette på at både jazz og blues er sentralt i Bennetts musikalske uttrykk er det neppe mulig å få til.

For Sinatras del var det slik at stemma ikke var med han helt til slutt, men for Bennetts vedkommende er det ikke snakk om noen røst på nedtur. Vi har med en vokalkunstner å gjøre som er totalt original og som det tar bare noen hundredeler av et sekund å gjenkjenne - slik det er med de virkelig å store.

Det skader neppe at Bennett har fått med seg følgende gode venner til å utfordre og inspirere seg: Ray Charles i "Evinin'", Natalie Cole i "Stormy Weather", Sheryl Crow i "Good Morning, Heartache", Billy Joel i "New York State Of Mind", B.B. King i "Let The Good Times Roll", Diana Krall i "Alright, Okay, You Win", k.d.lang i "Keep The Faith, Baby", Bonnie Raitt i "I Gotta Right To Sing The Blues", Kay Starr i "Blue And Sentimental" og Stevie Wonder i "Everyday (I Have The Blues)". I tillegg gjør Bennett fire låter aleine med sin egen kvartett som bl.a. inkluderer pianisten Ralph Sharon, som har vært med sjefen i rundt 50 år.

Alt er ikke nødvendigvis like tøft her, for meg er det f.eks. et lite stykke fra Ray Charles til Sheryl Crow i ekthet, men som manifestasjon av hvilken størrelse Tony Bennett er, er dette definitivt en CD som vil bli huska lenge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

80- 90-åringene gjør det på sin måte, og vi takker

(15.09.18) Blir vi aldri ferdig med The Great American Songbook? Nei – og heldigvis for det!


Tony Bennett: The Art Of Romance

(08.12.04) I helga inntar en rekke stjerner hovedstaden i forbindelse med den årlige Nobelkonserten. Det kan nok diskuteres i det vide og det brede hvem som er den største av dem som inntar scena i Spektrum, men jeg vil ikke krangle voldsomt med dem som påstår det er Tony Bennett. Hva og hvem den amerikanske veteranen er anno 2004 får vi et usedvanlig vakkert og melodisk svar på i "The Art Of Romance".


Tony Bennett & k.d. lang: A Wonderful World

(20.06.03) Tony Bennett og k.d. lang sammen? En merkelig kombinasjon vil nok mange mene, men etter å ha tilbrakt ganske mange timer sammen med de to stjernene så skjønner vi hvorfor de trives så godt i hverandres selskap. Vi får servert et dusin tidløse sanger, mange av de med tilknytning til Louis Armstrong, og Bennett og lang skjemmer dem på ingen måte ut.


Tony Bennett: The Essential Tony Bennett

(14.02.03) 76 år gamle Tony Bennett er en entertainer og sanger av aller ypperste merke. Av en eller annen merksnodig årsak har han aldri fått den samme statusen her i Europa som Frank Sinatra & Co, men i mine ører er Tony Bennett minst like bra. På denne dobbelt CD-en får vi 39 gode eksempler på det.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.