Tony Bennett: Playin' With My Friends: Bennett Sings The Blues

Tony Bennett - sammen med bl.a. Sheryl Crow, Billy Joel, k.d. lang, Bonnie Raitt, B.B. King, Stevie Wonder og Ray Charles!


I fjor sommer fylte et av ikonene innen amerikansk vokalkunst, Tony Bennett, 75 år. De siste 50 åra har han vært med på det aller meste, så når han ved denne anledninga sjøl påstår at denne innspillinga er det største han har vært med på, så er det all grunn til å sperre opp ørene.

Tony Bennett blei født i New York i 1926 med italiensk opphav og har mange fellestrekk med en annen amerikansk-italiensk sangkunstner av høy byrd, nemlig Frank Sinatra. Sistnevnte mente også at Bennett var den beste tolkeren av den amerikanske sangskatten, og stort bedre skussmål fra en som burde vite hva han snakka om, er det vel ikke mulig å få.

Som sine gode venn og kollega Sinatra, har heller ikke Tony Bennett noen gang påstått at han var noen jazzmusiker- eller sanger. Likevel er det utvilsomt at begge gjennom hele si karriere har hatt et nært og godt forhold til både jazz og jazzmusikere.

Bennett har spilt inn plater med en rekke av jazzens storheter, som Count Basie, Stan Getz, Zoot Sims og ikke minst to helt spesielle duo-plater med piano-legenden Bill Evans. Gjennom alle disse samarbeidsprosjektene, og andre, skinte det også tydelig gjennom at en viktig del av jazzens grunnlag, bluesen, også hadde tatt bolig i Tony Bennett, og bedre manifestasjon enn dette på at både jazz og blues er sentralt i Bennetts musikalske uttrykk er det neppe mulig å få til.

For Sinatras del var det slik at stemma ikke var med han helt til slutt, men for Bennetts vedkommende er det ikke snakk om noen røst på nedtur. Vi har med en vokalkunstner å gjøre som er totalt original og som det tar bare noen hundredeler av et sekund å gjenkjenne - slik det er med de virkelig å store.

Det skader neppe at Bennett har fått med seg følgende gode venner til å utfordre og inspirere seg: Ray Charles i "Evinin'", Natalie Cole i "Stormy Weather", Sheryl Crow i "Good Morning, Heartache", Billy Joel i "New York State Of Mind", B.B. King i "Let The Good Times Roll", Diana Krall i "Alright, Okay, You Win", k.d.lang i "Keep The Faith, Baby", Bonnie Raitt i "I Gotta Right To Sing The Blues", Kay Starr i "Blue And Sentimental" og Stevie Wonder i "Everyday (I Have The Blues)". I tillegg gjør Bennett fire låter aleine med sin egen kvartett som bl.a. inkluderer pianisten Ralph Sharon, som har vært med sjefen i rundt 50 år.

Alt er ikke nødvendigvis like tøft her, for meg er det f.eks. et lite stykke fra Ray Charles til Sheryl Crow i ekthet, men som manifestasjon av hvilken størrelse Tony Bennett er, er dette definitivt en CD som vil bli huska lenge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

80- 90-åringene gjør det på sin måte, og vi takker

(15.09.18) Blir vi aldri ferdig med The Great American Songbook? Nei – og heldigvis for det!


Tony Bennett: The Art Of Romance

(08.12.04) I helga inntar en rekke stjerner hovedstaden i forbindelse med den årlige Nobelkonserten. Det kan nok diskuteres i det vide og det brede hvem som er den største av dem som inntar scena i Spektrum, men jeg vil ikke krangle voldsomt med dem som påstår det er Tony Bennett. Hva og hvem den amerikanske veteranen er anno 2004 får vi et usedvanlig vakkert og melodisk svar på i "The Art Of Romance".


Tony Bennett & k.d. lang: A Wonderful World

(20.06.03) Tony Bennett og k.d. lang sammen? En merkelig kombinasjon vil nok mange mene, men etter å ha tilbrakt ganske mange timer sammen med de to stjernene så skjønner vi hvorfor de trives så godt i hverandres selskap. Vi får servert et dusin tidløse sanger, mange av de med tilknytning til Louis Armstrong, og Bennett og lang skjemmer dem på ingen måte ut.


Tony Bennett: The Essential Tony Bennett

(14.02.03) 76 år gamle Tony Bennett er en entertainer og sanger av aller ypperste merke. Av en eller annen merksnodig årsak har han aldri fått den samme statusen her i Europa som Frank Sinatra & Co, men i mine ører er Tony Bennett minst like bra. På denne dobbelt CD-en får vi 39 gode eksempler på det.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.