Willie Nelson & Friends: Live And Kickin'

Willie Nelson (70) er på et kjempeparty på sine gamle dager. Stadig vekk finner han grunn til å dele sin glede med oss, og vi takker og bukker. Dette er det mest gøyale live-albumet jeg kan huske å ha hørt.


Han åpner på egenhånd, med en suveren versjon av Emerick/Smothermans "I Didn't Come Here (And I Ain't Leavin')". Men så er det snakk om samarbeid på vokalfronten.

Først med Eric Clapton, i "Night Life". Så går det slag i slag. På gjestelista står bl.a. Shania Twain, Paul Simon, Diana Krall & Elvis Costello, ZZ Top, John Mellencamp... Når Willie spør, får han ja til svar.

Kan du tenke deg for eksempel hvor kult det er å høre på, når to av klodens beste vibratoer - Nelson og Costello - møtes i Willie Nelsons egen klassiker "Crazy"? Med Diana Krall som deltaker i en trekant?

Eller: Tenk deg reggae-versjonen av "To All The Girls I Loved Before" - ja; den med Julio Iglesias - med Wille, i duett med Wyclef Jean!

Eller: Willie Nelson & Leon Russell & Ray Charles i en av de peneste popsangene som er lagd - Russells "A Song For You"?!

Til slutt: "One Time Too Many" - med Willie i duett med selveste Aerosmiths Steven Tyler...

Akkompagnementet er proft, med andre ord: Ikke Willies eget familie-skrangle-orkester.

Jeg gir meg over.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Har Willie Nelson noen gang vært bedre?

(02.06.24) Noe av det største som har skjedd siden Jesu oppstandelse? I en alder av 91 kommer Willie Nelson med et album som vil gi gjenlyd minst 100 år etter hans død. Hvis han noen gang dør.


Hva går Willie Nelson på?

(03.07.20) Her i landet kunne han gått av med pensjon for 25 år siden. Men jeg tror ikke Willie Nelson ville skjønt noe av problematikken rundt pensjonsreformen.


80- 90-åringene gjør det på sin måte, og vi takker

(15.09.18) Blir vi aldri ferdig med The Great American Songbook? Nei – og heldigvis for det!


Willie Nelson: Moment Of Forever

(24.04.08) Som det siste tilskuddet på Willie Nelsons diskografi føyer ”Moment Of Forever” seg inn som nok en middelmådig utgivelse. Selv om hans gamle gitar ”Trigger” fortsatt er med er det lite som minner om gamle dager.


Willie Nelson gir ut reggae-album

(12.05.05) I 1995 reiste Willie Nelson til Jamaica sammen med sin manager Don Was for å møte Chris Blackwell fra Island Records, i den hensikt å utgi et reggaen-album. Nå, 10 år senere, blir det en realitet.


Willie Nelson til Rockefeller

(05.11.02) Det er ikke så fryktelig lenge siden Nelson gjesta Norge, den gang Drammen (av alle steder...), og nå er han tilbake igjen. Den 12. desember spiller han på Rockefeller i Oslo.


Willie Nelson: Milk Cow Blues

(28.09.00) - Well I woke up this mornin´… Lyder som ei blues-strofe, ikke sant? Your damn right. Willie Nelson, country-kongen over alle country-konger, har levert et album som er blues opp og blues i mente. Og gjett om han kan det! Her ligger ikke høydepunktene i kø, de er stabla oppå hverandre!


Hils på Willie, bøndas mann

(15.06.00) Jeg har etter hvert snakka med noen kjendiser, men innrømmer glatt at det er en ganske spesiell opplevelse å sitte på andre sida av bordet til Willie Nelson. Han har så snille øyne. En mild og pen mann som svarer høflig på alt han blir spurt om, og alltid med det glimtet i øyet. Willie Nelson er virkelig en av de cooleste kisene jeg har møtt.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.