Tony Bennett & k.d. lang: A Wonderful World

Tony Bennett og k.d. lang sammen? En merkelig kombinasjon vil nok mange mene, men etter å ha tilbrakt ganske mange timer sammen med de to stjernene så skjønner vi hvorfor de trives så godt i hverandres selskap. Vi får servert et dusin tidløse sanger, mange av de med tilknytning til Louis Armstrong, og Bennett og lang skjemmer dem på ingen måte ut.


76 år gamle Tony Bennett og 41 år gamle k.d. lang kommer fra to generasjoner og fra to forskjellige musikalske verdener. I godt og vel 50 år har Bennett vært en av de aller største croonerne i amerikansk musikk med sterk vekt på jazzbasert materiale. lang har siden slutten av 80-tallet vist verden at hun er blant de mest spennende musikantene i grenselandet mellom country og pop.

For to år siden kom Tony Bennett med "Playin' With My Friends: Bennett Sings The Blues". Det var ei samling med duetter med en rekke store stjerner som Ray Charles, Bonnie Raitt og Stevie Wonder - og k.d. lang. Møtet mellom de to på "Keep The Faith, Baby" mer enn antyda at her var det mye mer å hente.

Med denne hyllesten til salige Louis Armstrong kommer det endelige beviset. Amerikanske Bennett og kanadiske lang har funnet en felles og kanskje noe overraskende plattform med dette stoffet. Mest overraskende er det sjølsagt at lang har et så nært forhold til disse låtene og dette uttrykket - Bennett har mer eller mindre brukt et helt liv på denne typen musikk.

Stemmene til de to klinger usedvanlig vakkert sammen og det er ikke mye tvil om at det er store doser empati tilstede. Låter som "Exactly Like You", "La Vie En Rose", "A Kiss To Build A Dream On", "I'm Confessin' (That I Love You)" og ikke minst "What A Wonderful World" er alle klassikere som man egentlig ikke har "lov" å tukle for mye med. Det gjør da heller ikke de to - produsent T.Bone Burnett har egentlig bare satt det hele inn i en respektfull og ekte ramme og der stortrives de to.

En annen viktig grunn til at trivselsfaktoren er stor er Bennetts utmerkede kvartett med trommeslageren Clayton Cameron, bassisten Paul Langosch, pianisten Lee Musiker - hvilket navn! - som har erstatta Ralph Sharon og gitaristen Gray Sargent. Dessuten skader det heller ikke med flere gjesteopptredener fra tenorsaksofonisten Scott Hamilton.

Absolutt intet nytt skjer i løpet av "A Wonderful World". Det er kun 43 minutter og 50 sekunder med særdeles stemningsfull og tidløs musikk framført av to store stemmer. Det holder lenge det.


Del på Facebook | Del på Bluesky

80- 90-åringene gjør det på sin måte, og vi takker

(15.09.18) Blir vi aldri ferdig med The Great American Songbook? Nei – og heldigvis for det!


Tony Bennett: The Art Of Romance

(08.12.04) I helga inntar en rekke stjerner hovedstaden i forbindelse med den årlige Nobelkonserten. Det kan nok diskuteres i det vide og det brede hvem som er den største av dem som inntar scena i Spektrum, men jeg vil ikke krangle voldsomt med dem som påstår det er Tony Bennett. Hva og hvem den amerikanske veteranen er anno 2004 får vi et usedvanlig vakkert og melodisk svar på i "The Art Of Romance".


Tony Bennett: The Essential Tony Bennett

(14.02.03) 76 år gamle Tony Bennett er en entertainer og sanger av aller ypperste merke. Av en eller annen merksnodig årsak har han aldri fått den samme statusen her i Europa som Frank Sinatra & Co, men i mine ører er Tony Bennett minst like bra. På denne dobbelt CD-en får vi 39 gode eksempler på det.


Tony Bennett: Playin' With My Friends: Bennett Sings The Blues

(11.01.02) Tony Bennett - sammen med bl.a. Sheryl Crow, Billy Joel, k.d. lang, Bonnie Raitt, B.B. King, Stevie Wonder og Ray Charles!


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.