Har Willie Nelson noen gang vært bedre?
Noe av det største som har skjedd siden Jesu oppstandelse? I en alder av 91 kommer Willie Nelson med et album som vil gi gjenlyd minst 100 år etter hans død. Hvis han noen gang dør.
Noen har talt, og kommet til at dette er det 152. albumet i Willie Nelsons navn. Innimellom har det kommet mye rart; plater det ikke er verdt å samle på. Men motivet for utgivelsene har vært greie nok. Willie skyldte millioner i skatt, samtidig som han ville gi sitt bidrag til «Farm Aid». Han må være verdens mest kjente artist som hver dag kjemper for kortreist mat.
Jeg har sett ham live to-tre ganger, uten å bli spesielt imponert. Willie Nelson med et familieband som backing er en heller tvilsom opplevelse.
Nå er alt helt annerledes; bare munnspilleren Mickey Raphael er igjen fra familiedynastiet. Høykompetente samarbeidspartnere fra A til Å, eller A to Z som det vel heter på Willies språk. Dette låter bare så fint!
Hvor langt er det fra Willie Nelson til «dansband»? Ikke veldig langt. Ole Ivars kunne spilt covere av dette albumet – i sin helhet. Og dansegulvet ville vært fylt til trengsel. Som Bob Dylan sa i forbindelse med at han fikk Nobels litteraturpris: – I’m a song and dance man.
Hvor har Ledfoot henta sin inspirasjon? Du kan neppe vente til du får høre Willie Nelsons «Many A Long And Lonesome Hightway».
Willie Nelson spiller sin spanskinspirerte nylonstrenggitar, og du får slide/Hawaii-gitar. Munnspill, som sagt – og et band like stødig som bandet som underholdt i Dovregubbens hall.
Sammen med produsenten Buddy Cannon (77) har han signert fire nye sanger.
Men hvem bryr seg egentlig om hvorvidt Willie Nelson har skrevet låtene han framfører? Kanskje Bruce Springsteen? Var jeg han, ville jeg sporenstreks satt Willie Nelsons «Kiss Me When You’re Through» på setlista.
Så godt som ubegripelig bra? Ja, jeg vil si det sånn.
Del på Facebook | Del på Bluesky