Diana Krall: Live In Paris

Det er ikke i jazzen vi finner de store superstjernene, men det finnes noen få unntak. Pianisten og vokalisten Diana Krall tilhører denne eksklusive kretsen. Med denne live-innspillinga får vi nok et eksempel på at hun har blitt det på 100% ekte vis.


Allerede som jentunge hjemme på landsbygda i Canada "visste" Diana Krall at hun skulle bli jazzmusikant. Huset var fylt av musikk og Krall tok pianotimer fra hun var fire år. 15 år gammel opptrådte hun på lokale restauranter og barer med solid oversikt over jazzens standardrepertoar. I all hovedsak er dette hva hun har fortsatt med siden.

Sjøl om mange både så og hørte at Diana Krall hadde noe helt spesielt å by på, så har hun som de fleste andre gått den lange veien. Hun har bl.a. reist verden rundt og spilt på de underligste hotellbarer - en måned på Norges styggeste hotell, Sheraton i Sandvika utenfor Oslo, bør være god nok dokumentasjon.

Etterhvert har barene blitt bytta ut med de virkelig store konsertsalene rundt om på kloden. Årsaken er enkelt og greit at millioner av mennesker har blitt oppmerksom på hvem Diana Krall er og hva hun står for. I all hovedsak er dét altså akkurat det samme som hun holdt på med på de lokale barene i nærheten av Vancouver for rundt 20 år siden.

Fortsatt står idealer som Nat King Cole, Dinah Washington, Shirley Horn, Aretha Franklin, Frank Sinatra, Sarah Vaughan og spesielt Carmen McRae høyt oppe på lista til Krall. Fortsatt synger og spiller hun en rekke av de kjente standardlåtene som "Let's Fall In Love", "I've Got You Under My Skin" og "'S Wonderful", men i samarbeid med sin produsent gjennom mesteparten av karriera si, Tommy LiPuma, og arrangør Alan Broadbent, så har de fleste låtene fått ny drakt uten at de har mista særpreget sitt.

I tillegg viser Krall at hun ser utover standardstoffet med sine tolkninger av Bacharach/David-klassikeren "The Look Of Love", Joni Mitchells nydelige "A Case Of You" og Billy Joels "Just The Way You Are" - for øvrig den eneste låta som er spilt inn i studio.

Ellers er alt spilt i levende live i Paris i november/desember i fjor med John Clayton på bass, Jeff Hamilton på trommer og Anthony Wilson på gitar som de nærmeste våpendragerne. På en del av spora bidrar også et stort symfoniorkester elegant arrangert av Broadbent, mens den brasilianske perkusjonisten Paulinho Da Costa på sedvanlig vis krydrer noen av de musikalske rettene.

Diana Krall framstår som like musikalsk sikker og ekte som tidligere. Dessuten framfører hun materialet på enda mer sensuelt vis enn noen gang - vi har på alle vis med en stor sanger, stor pianist og stor artist å gjøre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Uimotståelige Diana Krall

(30.09.20) Jeg pleier sjelden å blande personlige forhold inn i mine plateanmeldelser. Men ekteskapet mellom rebellen Elvis Costello og Diana Krall må være kroneksemplet på at motsetninger tiltrekker hverandre.


80- 90-åringene gjør det på sin måte, og vi takker

(15.09.18) Blir vi aldri ferdig med The Great American Songbook? Nei – og heldigvis for det!


Diana Krall: Glad Rag Doll

(03.10.12) Hva kan man ikke få ut av pappas gamle 78-plater?!


Diana Krall: The Girl In The Other Room

(20.07.04) Jazz? Ja, hvis Tom Waits er jazz, så er denne utgaven av Diana Krall jazz. Sagt på en annen måte: Om Tom Waits hadde vært like flink som Diana Krall til å spille piano, ville mange av hans innspillinger ligget tett opptil hva vi får på "The Girl In The Other Room".


Diana Krall: Vakker inn i evigheten

(27.01.02) (Oslo/PULS): Det kom ikke som noen stor overraskelse akkurat, men likevel: Diana Krall kikket utover det fullsatte Oslo Konserthus, smilte beskjedent, gikk rett på "Love Being Here With You" og hadde derfra og ut publikum noe så voldsomt i sin hule hånd. Vi snakker om en genuin artist som har noe tidløst å melde, og som har gått et lite stykke siden hun for 12 år siden satt en måned og spilte i baren på Norges styggeste hotell, Sheraton i Sandvika utenfor Oslo.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.