Diana Krall: Vakker inn i evigheten

(Oslo/PULS): Det kom ikke som noen stor overraskelse akkurat, men likevel: Diana Krall kikket utover det fullsatte Oslo Konserthus, smilte beskjedent, gikk rett på "Love Being Here With You" og hadde derfra og ut publikum noe så voldsomt i sin hule hånd. Vi snakker om en genuin artist som har noe tidløst å melde, og som har gått et lite stykke siden hun for 12 år siden satt en måned og spilte i baren på Norges styggeste hotell, Sheraton i Sandvika utenfor Oslo.


Diana Krall / Oslo Konserthus /


Som en mellomstasjon fra Sandvika til Oslo Konserthus og andre store saler verden rundt, gjesta Diana Krall Moldejazz for noen få år siden; spilte på klubb tre kvelder på rad.

Til tross for at hun stort sett gjør akkurat det samme nå som hun gjorde i Molde, så har verden forandra seg kraftig for den 36 år gamle utmerkede både pianisten og vokalisten fra British Columbia i Canada. Tro det eller ei, men bare siden i fjor høst har hun solgt 2,5 millioner eksemplarer av sin seineste CD, "The Look Of Love"! Det er tall som skal være umulig for en jazzartist å oppnå, men det har alstå Diana Krall gjort gjennom å dyrke sitt genuine uttrykk og gjennom å være tro mot den store og evige skatten som finnes i The Great American Songbook.

- Kanskje det er på grunn av det som skjedde 11. september at folk i stadig større grad trenger musikk som gir dem sjelefred, funderte Krall i et intervju med TV 2/Puls etter konserten, og prøvde på det viset å forklare sin enorme suksess den siste tida.

Mulig det, mulig det. Vi for vår del har blitt fascinert, er fascinert og kommer defintivt til å bli fascinert også i framtida av både Krall og det hun gjør - uavhengig av slike tragiske hendelser. Vi har nemlig med en artist å gjøre som følger sitt kall her i livet på et så ærlig og sterkt vis at det hjertet som skal avvise henne, skal være laga av stein.

Hele konserten var som en slags reise i dette vakre og evige tonespråket der hun har henta inspirasjon fra giganter som Peggy Lee, som gikk bort i forrige uke, Frank Sinatra og Nat King Cole. Hennes sløye og sensuelle vokal og usedvanlig smakfulle pianospill er likevel et uhyre personlig testamente, noe jeg tror er hovedgrunnen til at hun de siste årene, også i Oslo Konserthus, har gått så hjem som hun har gjort.

Med seg hadde hun et ypperlig og lojalt tonefølge i Dan Faehnle på gitar - en meget verdig arvtaker etter Russell Malone, Rodney Green på trommer og Ben Wolfe på bass - akkurat så diskret, men likevel så frampå som de skulle, når sjansen bød seg med en slik diva som Diana Krall.

"I'm A Jack-Of-All-Trades But Master Of None", sang Diana Krall. Det er det reineste sludder, hvis hun sang om seg sjøl. Vi har nemlig med den nye mesteren når det gjelder formidlinga av The Great American Songbook å gjøre - intet mindre!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Uimotståelige Diana Krall

(30.09.20) Jeg pleier sjelden å blande personlige forhold inn i mine plateanmeldelser. Men ekteskapet mellom rebellen Elvis Costello og Diana Krall må være kroneksemplet på at motsetninger tiltrekker hverandre.


80- 90-åringene gjør det på sin måte, og vi takker

(15.09.18) Blir vi aldri ferdig med The Great American Songbook? Nei – og heldigvis for det!


Diana Krall: Glad Rag Doll

(03.10.12) Hva kan man ikke få ut av pappas gamle 78-plater?!


Diana Krall: The Girl In The Other Room

(20.07.04) Jazz? Ja, hvis Tom Waits er jazz, så er denne utgaven av Diana Krall jazz. Sagt på en annen måte: Om Tom Waits hadde vært like flink som Diana Krall til å spille piano, ville mange av hans innspillinger ligget tett opptil hva vi får på "The Girl In The Other Room".


Diana Krall: Live In Paris

(09.10.02) Det er ikke i jazzen vi finner de store superstjernene, men det finnes noen få unntak. Pianisten og vokalisten Diana Krall tilhører denne eksklusive kretsen. Med denne live-innspillinga får vi nok et eksempel på at hun har blitt det på 100% ekte vis.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.