Diana Krall: Vakker inn i evigheten

(Oslo/PULS): Det kom ikke som noen stor overraskelse akkurat, men likevel: Diana Krall kikket utover det fullsatte Oslo Konserthus, smilte beskjedent, gikk rett på "Love Being Here With You" og hadde derfra og ut publikum noe så voldsomt i sin hule hånd. Vi snakker om en genuin artist som har noe tidløst å melde, og som har gått et lite stykke siden hun for 12 år siden satt en måned og spilte i baren på Norges styggeste hotell, Sheraton i Sandvika utenfor Oslo.

---

Diana Krall / Oslo Konserthus /

Av Tor Hammerø // 27.01.02

---

Som en mellomstasjon fra Sandvika til Oslo Konserthus og andre store saler verden rundt, gjesta Diana Krall Moldejazz for noen få år siden; spilte på klubb tre kvelder på rad.

Til tross for at hun stort sett gjør akkurat det samme nå som hun gjorde i Molde, så har verden forandra seg kraftig for den 36 år gamle utmerkede både pianisten og vokalisten fra British Columbia i Canada. Tro det eller ei, men bare siden i fjor høst har hun solgt 2,5 millioner eksemplarer av sin seineste CD, "The Look Of Love"! Det er tall som skal være umulig for en jazzartist å oppnå, men det har alstå Diana Krall gjort gjennom å dyrke sitt genuine uttrykk og gjennom å være tro mot den store og evige skatten som finnes i The Great American Songbook.

- Kanskje det er på grunn av det som skjedde 11. september at folk i stadig større grad trenger musikk som gir dem sjelefred, funderte Krall i et intervju med TV 2/Puls etter konserten, og prøvde på det viset å forklare sin enorme suksess den siste tida.

Mulig det, mulig det. Vi for vår del har blitt fascinert, er fascinert og kommer defintivt til å bli fascinert også i framtida av både Krall og det hun gjør - uavhengig av slike tragiske hendelser. Vi har nemlig med en artist å gjøre som følger sitt kall her i livet på et så ærlig og sterkt vis at det hjertet som skal avvise henne, skal være laga av stein.

Hele konserten var som en slags reise i dette vakre og evige tonespråket der hun har henta inspirasjon fra giganter som Peggy Lee, som gikk bort i forrige uke, Frank Sinatra og Nat King Cole. Hennes sløye og sensuelle vokal og usedvanlig smakfulle pianospill er likevel et uhyre personlig testamente, noe jeg tror er hovedgrunnen til at hun de siste årene, også i Oslo Konserthus, har gått så hjem som hun har gjort.

Med seg hadde hun et ypperlig og lojalt tonefølge i Dan Faehnle på gitar - en meget verdig arvtaker etter Russell Malone, Rodney Green på trommer og Ben Wolfe på bass - akkurat så diskret, men likevel så frampå som de skulle, når sjansen bød seg med en slik diva som Diana Krall.

"I'm A Jack-Of-All-Trades But Master Of None", sang Diana Krall. Det er det reineste sludder, hvis hun sang om seg sjøl. Vi har nemlig med den nye mesteren når det gjelder formidlinga av The Great American Songbook å gjøre - intet mindre!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky