Tony Bennett: The Art Of Romance

I helga inntar en rekke stjerner hovedstaden i forbindelse med den årlige Nobelkonserten. Det kan nok diskuteres i det vide og det brede hvem som er den største av dem som inntar scena i Spektrum, men jeg vil ikke krangle voldsomt med dem som påstår det er Tony Bennett. Hva og hvem den amerikanske veteranen er anno 2004 får vi et usedvanlig vakkert og melodisk svar på i "The Art Of Romance".


78 år unge Tony Bennett er født i Queens i New York av italienske foreldre. Det er langt i fra det eneste likhetspunktet med Frank Sinatra. Bennett, som har vært superstjerne hjemme i USA helt siden starten på 50-tallet, har også oppholdt seg i de samme grenselanda som Sinatra: Det vil si at det er vanskelig å karakterisere han som jazzsanger, men samtidig er det veldig mange elementer i Bennetts måte å "angripe" en sang på som gjør at jazzelskere alltid har vært svært begeistra for han.

Forrige gang vi støtte på Bennett var i duosetting med k.d.lang. Nå er det kjærlighetssanger og Bennett aleine det dreier seg om og nok en gang er Bennett noe så voldsomt på hjemmebane. Som superprodusent Phil Ramone sier det: Dette er musikk for de som er forelska, de som ikke er forelska og alle midt mellom!

Tony Bennett har en laidback evne til å tolke en sang som er svært sjelden. Denne evnen er ikke mulig å lære seg noe sted: Enten har du den eller så har du den ikke! På disse 11 - i all hovedsak - balladene som Bennett aldri har spilt inn tidligere, får vi tekster som handler om de fleste aspekter ved den alltid tilbakevendende kjærligheten og Bennett gjør det som alltid med et smil rundt munnen. Vi får også møte Bennett som tekstforfatter for første gang: "All For You" er hans tekst til Django Reinhardts udødelige "Nuages".

Med seg til å skape de rette stemningene har han sin faste kvartett med Clayton Cameron på trommer, Paul Langosch på bass, Lee Musiker - hvilket navn! - på piano og Gary Sargent på gitar. Dessuten dukker også Candido Camero på congas og ikke minst giganten Phil Woods på altsaksofon opp på flere spor. Alle er tildels glitrende jazzmusikanter og gjør sjølsagt også sitt til at jazzfolk nok en gang kommer til å fryde seg med en Bennett-utgivelse. Diskrete strykearrangement fra bl.a. Johnny Mandel ødelegger heller ikke.

I rundt et halvt århundre har Tony Bennett vært verdensstjerne - spesielt hjemme i USA. Hvorfor han aldri har slått voldsomt gjennom her hos oss overgår min fatteevne. Hvilken enorm artist, sanger og teksttolker Tony Bennett er, gis det mange eksempler på underveis på "The Art Of Romance".


Del på Facebook | Del på Bluesky

80- 90-åringene gjør det på sin måte, og vi takker

(15.09.18) Blir vi aldri ferdig med The Great American Songbook? Nei – og heldigvis for det!


Tony Bennett & k.d. lang: A Wonderful World

(20.06.03) Tony Bennett og k.d. lang sammen? En merkelig kombinasjon vil nok mange mene, men etter å ha tilbrakt ganske mange timer sammen med de to stjernene så skjønner vi hvorfor de trives så godt i hverandres selskap. Vi får servert et dusin tidløse sanger, mange av de med tilknytning til Louis Armstrong, og Bennett og lang skjemmer dem på ingen måte ut.


Tony Bennett: The Essential Tony Bennett

(14.02.03) 76 år gamle Tony Bennett er en entertainer og sanger av aller ypperste merke. Av en eller annen merksnodig årsak har han aldri fått den samme statusen her i Europa som Frank Sinatra & Co, men i mine ører er Tony Bennett minst like bra. På denne dobbelt CD-en får vi 39 gode eksempler på det.


Tony Bennett: Playin' With My Friends: Bennett Sings The Blues

(11.01.02) Tony Bennett - sammen med bl.a. Sheryl Crow, Billy Joel, k.d. lang, Bonnie Raitt, B.B. King, Stevie Wonder og Ray Charles!


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.