NW dag 4: Trassig glissent

(Oslo/PULS): Det er tre ting som kommer til å gå inn i historiebøkene angående Norwegian Wood 2004. Dårlig booking, dårlig vær og en langtflyvende lollipop. På festivalens siste dag gjorde det første seg mest gjeldende, da kun 2.000 ble igjen for å oppleve festivalens "headliner" Bjørn Eidsvåg.


Wilco, A. G. Preus, B. Raitt & B. Eidsvåg / /


Vi kan gå ett år tilbake, til en strålende søndag med mye forhåndssalg og et helt nytt, eksklusivt og spennende band på scenen; Audioslave. Søndagen i år hadde Unni Wilhelmsen, Anne Grete Preus, Bonnie Raitt og Bjørn Eidsvåg på plakaten. Ikke at det er dårlige artister, men de norske av disse har vi jo fått sett uttallige ganger her i byen? Det er klart at folk ikke betaler nesten 400 kr for å dra på festival da, uavhengig av været?

Wilco

Wilco gjorde en fin figur på Norwegian Wood i 1999, og da hadde de den ultimate sommerplaten i bagasjen; Summerteeth. Etter dette ble det meste mørkt for bandet, og de gav ut sin mest dystre plate Yankee Hotel Foxtrot tre år etter. I år foreligger det en minst like dyster plate; A Ghost Is Born.


JEFF TWEEDY: I perlehumør (Foto: Odd Inge Rand)

Utgangspunktet for en lystig festivalkonsert kunne ikke akkurat sies å ligge til rette, men Wilco overrasket stort med en Jeff Tweedy som aldri har vært så blid før. Det hører også med til historien at Tweedy kommer omtrent rett fra avrusning for pilleavhengighet, og bandet kom også til Oslo med en mann i manko, grunnet dødsfall i familien.

Men konserten ble det alle kunne håpet på. Solid americana med låter klokt satt sammen fra Wilcos seneste album. Fra Yankee Hotel Foxtrot fikk vi "Ashes Of American Flags", "Jesus, etc" og "War On War" mens de fra den siste hadde valgt de mest tilgjengelige låtene "Hummingbird", "Hell Is Chrome" og kanonlåta "At Least That´s What You Said". Det spørs om ikke de litt for få oppmøtte drar på platehandel allerede i dag, da platen har slippedato.

Anne Grete Preus

Denne damen kommer på turné igjen til høsten med sin nye plate Når Dagen Roper, og i Frognerbadet slet Anne Grete med å fenge publikumet. "Nå så jeg ihvertfall noen der oppe som sang", sa hun og pekte bort på et fåtall mennesker som faktisk kunne litt av teksten på en av hennes nye låter "Tomhendt".


ANNE GRETE PREUS: Slet med å fenge publikum (Foto: Odd Inge Rand)

Men publikum gikk såvisst ikke tomhendt fra Anne Grete Preus´ konsert, og gamle låter hadde fått ny drakt i bandet bestående av Hallgrim Bratberg, Thomas Tofte og Ole Ludvig Krüger. "Jeg er en by!", "Stemmene Inni", "Månens Elev", avslutningen "Millimeter" og åpningen "Fryd" var alle en helt annen dimensjon enn det vi kjenner dem.

Anne Grete Preus´ tildelte time ble passelig koselig. Hun er fremdeles en dyktig dame, selv om hun solgte mer konsertbilletter og plater før hun gikk i hi etter Vrimmel i 1996. Det hviler veldig mye voksenpop over Anne Grete nå, og hun forankrer seg mye mer i et akustisk og folkelig perspektiv, selv om det fortsatt røsker bra i "Millimeter".

Bonnie Raitt

Søndagens andre internasjonale attraksjon var den aldrende rhythm and blues-legenden Bonnie Raitt. De av publikumere som hadde kommet til Norwegian Wood for å se én spesiell artist hadde enten henne eller Wilco på planen, derfor var det ikke spesiellt mer mennesker og så på det man kanskje kan kalle for headlineren denne søndagen.


BONNIE RAITT: Meget dyktig dame (Foto: Odd Inge Rand)

Men Bonnie Raitt virket oppriktig glad for å komme, og takket et strålende publikum for oppmøtet. Settet ble som ventet en trip down memory lane for veldig mange, da hun plukket fra hele sin katalog. Damen kan uten tvil å spille gitar, og bandet hun hadde med seg låt makeløst bra; noe som også fenget de av oss som ikke kjenner denne damen fullt ut.

Den tilmålte timen ble overskredet uten at det fikk noen store konsekvenser, men en spillesugen Bonnie Raitt ville liksom ikke forlate oss før hun blant annet hadde fått gitt publikum i Frognerbadet en fantastisk fin versjon av "I Can´t Make You Love Me", og da var de fleste fornøyde.

Bjørn Eidsvåg

Denne mannen har solgt ufattelig mye konsertbilletter og plater i denne byen, likevel gikk ikke folket akkurat mann av huse for å oppleve Bjørn Eidsvågs konsert i Frognerbadet, selv om regnet nå hadde gitt opp å jage hjem de skarve 2.000 som var igjen.


BJØRN EIDSVÅG: Flott festival-avslutning (Foto: Odd Inge Rand)

De som tross alt hadde ventet en sur og lang søndag på denne mannen gikk ihvertfall ikke tomhendte hjem. Bjørn Eidsvåg i konsertversjon er og blir en stor, stor opplevelse, mye takket være hans eminente band med Børge Petersen-Øverleir, Bengt Hanssen, Håkon Iversen og Anders Engen.

Inne i mellom et godt valgt konsertsett var Bjørn Eidsvåg seg selv lik, og fablet om det meste. Han var innom hyllesten til mannen i den nye låten "Bare En Mann" og han snakket om fred, om alle låtene han har skrevet om de å kunne se, og om hvilken gammel gris han følte seg som da han sang duett med Lisa Nilsson"Mysteriet Deg". Alt til publikums store glede, selvsagt.


BØRGE PETERSEN-ØVERLEIR: En utrolig flink fyr (Foto: Odd Inge Rand)

"Ingen Vei Tilbake", "To Små Planeter", "Alt Du Vil Ha", "Skyfri Himmel" og "Tapte Gylne Stunder" var alle fantastisk flotte låter. På sistnevnte var Børge Petersen-Øverleirs gitarsolo nesten verdt konsertbillettene alene. I det store og det hele er Bjørn Eidsvågs band en uvurderlig dimensjon til Eidsvågs låter og tekster, og det ble spilt med en så vellyd i Frognerbadet at selv om det hadde vært en sur og trassig helt sett under ett, så ble den avsluttet med en stor konsertopplevelse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Forunderlig? Nei, Bjørn Eidsvåg veit hva han driver med

(21.06.24) «En merkelig festival, som starter på toppen for deretter å dale dypere og dypere» … Bjørn Eidsvåg åpna Over Oslo torsdag ettermiddag, klokka 16.15.


En verdig hyllest til Anne Grete Preus

(08.12.23) Det er en tung bør å bære, det å skulle «samle» Anne Grete Preus i ti låter. Prosjektleder Fay Wildhagen løser i all hovedsak oppgaven til karakteren særdeles godt.


Anne Grete Preus drømte om snø fra himmelen, ikke bomber og granater

(24.11.23) «Når himmelen faller ned» - kanskje Anne Grete Preus’ aller fineste sang? I hvert fall er den mer aktuell enn noen gang. Nå har SKAAR og Fay Wildhagen lagd en flott cover-versjon.


Lyden av Bjørn Eidsvåg – og Tix?

(21.04.23) Har Tix og Bjørn Eidsvåg mer til felles anno 2023 enn at de gir ut ny singel på samme dag? Lyden, for eksempel?


Bjørn Eidsvåg – fomler han i forutsigbarhet?

(22.11.20) Er han nærmere Ten Sing-tradisjonen nå enn på lenge - med snakk om sult, begjær, uro og kjeruber? Føler han seg utdatert? «Dagane gjekk nærmest på repeat/Ekstaser hører ungdommen te.»


Skissene fra Anne Grete Preus’ liv

(28.10.20) Det er vemodig å lese Anne Grete Preus’ skisser fra sitt liv. Hun som alltid trodde frøken Fryd skulle ligge og vente på seg rundt neste sving. Så endte det utfor stupet så alt for tidlig.


En forsiktig retusjert Bjørn Eidsvåg?

(13.10.19) Sjølbiografi er en utfordrende sjanger. Og man skal helst ha noe nytt å melde.


Anne Grete Preus (1957 – 2019)

(27.08.19) «Besøk» må være et av norsk populærmusikks aller største øyeblikk. Anne Grete Preus tonesetter Jens Bjørneboes møte med sin trofaste venn. Døden. Nå har hun lukket døra for godt, etter en altfor kort visitt her på Jorden.


Til himmels med Preus

(24.02.12) Øystein Sunde får si hva han vil, men det er lov å smi mens jernet er varmt.


Bjørn Eidsvåg: Rundt Neste Sving

(12.11.10) Hva får man om man kombinerer en YouTube-duell, en rockeprest og en 25 år yngre produsentspire med unike musikkunnskaper? Jo, en spennende miks med Thomas Dybdahl som produsent for Bjørn Eidsvågs siste album ”Rundt Neste Sving”.


Anne Grete Preus: Nesten Alene

(01.12.09) ”Når det gjelder de største ting er det tro, og ikke visshet jeg trenger.” Slik lyder Anne Grete Preus’ credo om vi snakker ideologi. Hun har gitt uttrykk for sitt ståsted mange ganger før, og nå har hun skrevet en av sine beste sanger om emnet.


Anne Grete Preus: Om Igjen For Første Gang

(18.12.07) Hun mista den et sted på veien; evnen til å være en betydelig intellektuell, samtidig som hun var kommers. Nå framstår hun dessverre som oftest bare som pompøs og vanskelig - og totalt uten kommersiell gjennomslagskraft.


Bjørn Eidsvåg: Nåde

(01.11.06) Ei usigelig sorgtung plate. Men nå er Bjørn Eidsvåg tilbake der han skal være. Helt nede, ikke noe stress - bare fantastiske låter.


Anne Grete Preus: Når Dagen Roper

(21.09.04) Hun er på sporet igjen nå. Og da lurer du kanskje på hvorfor anmeldelsen kommer et halvt år for seint? Forklaring følger.


Bjørn Eidsvåg viste metaltegnet!

(08.12.03) (Oslo/PULS:) Anders Engen har allerede stjålet pusten fra et fullsatt Scene West med en minneforlivet-trommesolo før gitarist Børge Petersen Øverleir sjokktrykker på fuzzpedalen og Håkon Iversen legger kontrabassen i vater. Stemningen står i taket før siste refreng av "Du tok ikkje augane mine frå meg". Og da, folkens, da det skulle være umulig å klatre høyere, trer Bjørn Eidsvåg fram i frontlyset med fingrene stokket i god, gammel metalgrimase!


Bjørn Eidsvåg: Tålt

(08.01.03) Bjørn Eidsvåg suste ut av fjoråret som den suverene vinneren på platemarkedet. Over 200.000 husstander skal ifølge de offisielle tall være i besittelse av "Tålt". Etter ei lang rekke utmerkede album og en turneringsiver som i høy grad påkaller respekt, er suksessen så velfortjent at jeg med glede hever en siste juleøl. En liten bismak pipler likevel i munnviken, idet jeg konstaterer at "Tålt" er Eidsvågs svakeste album på aldri så lang tid.


Anne Grete Preus: Alfabet

(06.11.01) Noen vil nok mene hun kommer i skade for å gjøre det unødvendig komplisert både for seg sjøl og sitt publikum. I Anne Grete Preus' tilfelle vil jeg tro det ligger bevisste valg til grunn. Hvor vellykka det er? Se det er et helt annet spørsmål.


Solid åpning for Eidsvåg

(30.10.99) Hvis vi noen gang kan snakke om at han kom til sine egne og at de tok ham vel i mot, så må det være i denne utgaven av Bjørn Eidsvåg. I går sjøsatte han turnéutgaven av sin siste cd ”Tapt Uskyld”, og man trenger ikke å ha sett lyset for å få seg ei stor stund sammen med den kanskje beste låtskriveren og tekstforfatteren i norsk populærmusikk.


Can Can på CD

(04.02.99) Can Can – bandet Anne Grete Preus spilte med før hun gikk solo – kommer nå endelig i CD-format. Det er Warner Music som sikrer og fornyer viktig musikkhistorie.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.