Solid åpning for Eidsvåg

Hvis vi noen gang kan snakke om at han kom til sine egne og at de tok ham vel i mot, så må det være i denne utgaven av Bjørn Eidsvåg. I går sjøsatte han turnéutgaven av sin siste cd ”Tapt Uskyld”, og man trenger ikke å ha sett lyset for å få seg ei stor stund sammen med den kanskje beste låtskriveren og tekstforfatteren i norsk populærmusikk.

---

Bjørn Eidsvåg / /

Av Tor Hammerø // 30.10.99

---

Det hele begynner som ei høytidsstund med korsang i høyttalerne som setter kyrkjelyden i akkurat den stemninga Eidsvåg ønsker å sette oss i – for så å holde oss der. Repertoaret er i all hovedsak henta fra ”Tapt Uskyld,” og begynner med toneganger som minner om intet mindre enn ”Concierto de Aranjuez”, ført i pennen av Rodrigo og udødeliggjort av salige Miles Davis og Gil Evans. Tonespråket er bortimot gjennomført lavmælt, og passer tekstene til perfeksjon. At Eidsvåg kan å uttrykke seg i andre typer tonespråk og låter veit vi godt fra før, men denne gangen var det altså slik han ønsket å henvende seg - og når han går slik i dybden av sitt eget og til dels også andres liv, er det slik det skal danderes.

Musikken, og ikke minst tekstene, maner til ettertanke kanskje mer enn noen gang hos en Eidsvåg jeg oppfatter som klokere og modnere enn noensinne. Jeg kan virkelig underskrive på at man ikke trenger å ha noe kristent livssyn for å bli engasjert og sendt ut på en refleksjonsreise inn i sitt eget landskap etter dette møtet. Det enkelte vil oppfatte som misjonering, opplever jeg som anvendt livsvisdom, og i mi bok er det noe helt annet. Dessuten er det jo ikke til å undre seg over at Eidsvåg har det utgangspunktet han har. Han kommer tross alt fra en oppvekst der Jesus var tøffere enn Tarzan!

Nervøs sanger

Ingen kan fortelle historier med sine tekster som Eidsvåg, dessuten er han en mester til å knytte det hele sammen. Noen ganger kan det bli i meste laget, men det skriver vi på kontoen for premierenerver: Han snakker alltid for mye når han er nervøs sier han sjøl – og i går var han nervøs. Dette vil forhåpentligvis gå seg til i løpet av de godt og vel 40 konsertene han nå har foran seg fra landsende til landsende.

Bandet Eidsvåg har med seg? En mer lojal trio finnes ikke på bygdene nå til dags. Anders Engen er en trommeslager som på et minimalistisk vis fargelegger alle stemninger i Eidsvågs musikk, og de små øyeblikkene han benytter klokkespill beretter om en musikant med et smaksorgan av de sjeldne. Håkon Iversen er nok ikke en bassist med de samme kvalitetene som for eksempel Geir Holmsen, som Eidsvåg har hatt med seg i mange år, men når dét er sagt så korer Iversen noen hundre ganger bedre enn de fleste her til lands – en egenskap som ved mange anledninger løfter og understreker Eidsvågs budskap. Børge Petersen-Øverleir er en gitarist vi har hatt glede av i mange år og i mange musikalske settinger. Dette er kanskje det musikalske landskapet han passer aller best i, og det er også han som løfter trøkket til himmels ved et par anledninger.

Et nettverk for ganske så mange

Eidsvåg var redd for at vi skulle gå ut i høstkvelden med store depresjoner etter disse ettertenksomme 90 minuttene. Han håpte vi hadde et godt nettverk som eventuelt kunne fange oss opp, og sendte oss ut med klassikeren ”Eg Ser”. Det er god grunn til å tro at Eidsvågs musikk, ord og høstturné kan bli et solid nettverk for ganske så mange.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky