Anne Grete Preus: Når Dagen Roper
Hun er på sporet igjen nå. Og da lurer du kanskje på hvorfor anmeldelsen kommer et halvt år for seint? Forklaring følger.
Hun har skrevet all tekst og musikk sjøl, med ett unntak - og det er ikke et hvilket som helst unntak. Anne Grete Preus gjør en norsk versjon av "Not Dark Yet"; i mine ører den fineste sangen Bob Dylan har skrevet.
Det kan ikke gå bra. Det vil si - det kan i hvert fall ikke gå bra i mine ører, liksom jeg definitivt heller ikke behøver norske utgaver av eksempelvis "Losing My Religion", "Where The Streets Have No Name" eller "Smells Like Teen Spirit".
Poenget er at jeg ble irritert da jeg hørte it's not dark yet/but it's getting there var blitt til det er ennå ikke mørkt/men snart skal det skje. Det fins ting man ikke tukler med.
Således ble dette albumet liggende på mitt stuebord, nærmest uhørt. Helt til tilfeldighetene gjorde at jeg igjen fant det fram; i irritasjonen over overgrepet mot Bob Dylan hadde jeg kommet til å legge skiva inn i coveret til Ryan Adams' fenomenalt fine "Gold".
Nå er jeg glad det gikk som det gikk. For etter utgivelsen av det mislykkede "Alfabet" (2001) er Anne Grete Preus igjen på sporet av noe riktig fint.
Hun har fra tid til annen med seg en strykekvartett, men jevnt over er dette det mest nedstrippa lydbildet hun har operert i siden Veslefrikk for 25 år siden. To gitarer, bass og trommer.
Det låter fint, om ikke direkte rocka. Anne Grete Preus er ei smått opphøyd dame. Ikke fordi hun er høy på pæra, så langt i fra. Hun er bare smått sofistikert; alltid på jakt etter å få detaljene korrekt plassert - ikke minst hva det lyriske angår.
Denne gangen stemmer det meste, og først og fremst handler det om sangen hun har kalt "Åndelig Matematikk". En enkel låt, med et strålende refreng - akkurat som budskapet er både lettfattelig og lett å istemme:
Ekte saker vokser når det deles med fler
Mens med sånt som er litt mindre viktig
Er det det motsatte som skjer
For øvrig lever hun farlig når hun synger jeg vil ikke lenger være limtuben din. Vi befinner oss tross alt i et land der noen hundretusener er vokst opp med Prepple som hvisker jeg blir aldri slaven din...
Duetten med Vidar Johnsen, "Send Meg En Drøm", er nydelig, der svært mye annet enn dialekten sender tankene i retning Vamp.
Det er en sann fryd å kunne melde at Anne Grete Preus har begått et strålende pop-album.
Del på Facebook | Del på Bluesky