Anne Grete Preus (1957 – 2019)
«Besøk» må være et av norsk populærmusikks aller største øyeblikk. Anne Grete Preus tonesetter Jens Bjørneboes møte med sin trofaste venn. Døden. Nå har hun lukket døra for godt, etter en altfor kort visitt her på Jorden.
Hun suste inn i norsk pop og rock da 70-tall ble til 80-tall. Som frontfigur i Veslefrikk hadde hun dårlig tid. «Vi mener ikke i morra! Vi mener i dag!» Men Veslefrikk ble ganske raskt for «trangt» for Anne Grete. Hun var med i Rød Ungdom, men trivdes egentlig aldr i «ml-båsen». Derfor dro hun med seg bassist Per Vestaby inn i det langt mer eksperimentelle Can Can, sammen med gitarist par excellence, Jørn Christensen – den musikalske grunnstammen i det som i dag er CC Cowboys.
Men det var som soloartist hun ble hele folkets Anne Grete Preus. Hun komponerte fantastiske sanger, og skreiv like fantastiske tekster. Ja, hun svevde som på sommerfuglvinger – i et musikalsk landskap ingen her i landet tidligere hadde utforska. Ikke alle i det norske rocke-miljøet var like tilfreds da hun satte sammen et norsk «Sting-band». Popmusikk – med jazzmusikere i bandet. Trompeteren Nils Petter Molvær og gitaristen Eivind Aarset. Men folket elska det.
I 1994 solgte hun 75.000 av «Millimeter», et album som ga henne tre Spellemannpriser. Som så mange av sine kolleger var hun en autodidakt, selvlært. Og evnene holdt til at hun i 2017 ble utnevnt til professor i låtskriving ved universitetet i Stavanger.
Jeg hadde æren av å være konferansier for henne under en gratiskonsert på Moldejazz i 2008. Idylliske Reknesparken var fylt til randen – publikum satt og sto omtrent fra Hotell Alexandra til Romsdalsmuseet. Jeg kunne ikke dy meg:
- Nei, hun er ikke en by! Men hun er stor! Her kommer Anne Grete Preus!
Jeg har virkelig mine ord i behold. For Anne Grete Preus var en gigant i norsk musikkliv. Alltid på vandring i ukjente fotefar. Sta som et esel. Med en melodisk teft antageligvis bare Gud veit hvor kom fra.
Det låter som om alle verdens symfoniorkestre er i kompet når hun synger en av sine aller fineste sanger. Og akkurat nå føles det virkelig som om selve himmelen har revna på tvers.
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Nå er alt bare trist. Gleden har hull i lomma.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Til himmels med Preus
(24.02.12) Øystein Sunde får si hva han vil, men det er lov å smi mens jernet er varmt.