Lyden av Bjørn Eidsvåg – og Tix?

Har Tix og Bjørn Eidsvåg mer til felles anno 2023 enn at de gir ut ny singel på samme dag? Lyden, for eksempel?

Av Arild Rønsen // 21.04.23

---

Etter å ha sagt nei til deltakelse i «Hver gang vi møtes» en rekke ganger, sa Bjørn Eidsvåg endelig ja. Det endte i en av hans aller største suksesser – for andre gang. Emma Steinbakkens versjon av «Floden» er herostratisk bra. Hun gjør det samme med Bjørn Eidsvåg som hun gjorde med Hellbillies-låta «Jeg glemmer deg aldri» i den fantastiske TV-serien «Rådebank».

Både «Floden» og «Eg gløymer deg aldri» er ekstraordinært fine pop-sanger. Men Emma Steinbakken evner å gi dem en ny finish, om jeg kan si det sånn – i mangel av et bedre uttrykk.

I møte med Emma Steinbakken i «Hver gang vi møtes», kom Bjørn Eidsvåg også i kontakt med en helt annen generasjon lydprodusenter – folk på samme alder som unge Steinbakken. Nå har Bjørn Eidsvåg gått i studio med ungdommen. Hvordan kommer han ut av det?

Det låter faktisk veldig fint. Og det er ikke full revolusjon. Men lydbildet er radikalt annerledes enn hva han ville levert for to-tre eller ti-tjue år siden. Det låter rett og slett «stor», moderne popmusikk. Jeg er ikke så glad i Eidsvåg i resitasjons/rap-modus, men helheten blir et slags Pink Floyd i 2023-tapning.

Og «Ikkje sei det som det er» er en innertier, som låt betrakta. Bjørn Eidsvåg er en rev på dette med å skape refreng du kan synge med på etter å ha hørt det én gang.

Så hva med Tix? På bestilling har han lagd en sang til russebussen der prinsesse Ingrid Alexandra skal rulle i noen uker. «Studio 23» er uptempo party, og Tix leverer som bestilt. Du trenger ikke mye fantasi for å skjønne underteksten når artisten kaller seg Tix, The Pøssy Project, og sangen handler om en som «alltid facker opp, men gir faen i det».

Overtydelig, vil vel de fleste mene. Men det funker sikkert i russebussen – og kanskje er det lurt at vår kommende dronning har vært gjennom dette stadiet av livet sammen med en gjeng av helt vanlige jenter? Og se så, om ikke Tix leverer noe som ligner på en gitarsolo mot slutten (men han lurer ikke meg).

Mens jeg skriver dette, faller en rap-singel ned i postkassa mi. Unge Obi har mye på hjertet – noen ganger mer enn du greier å følge med på – men «Fotogen» er chill out pop-rap. Han gjør meg nysgjerrig, og jeg griper fatt i «Tiden leger alle sår», som kom forrige uke. Her opptrer Unge Obi som en beat-poet, med minst like eksplisitt politisk innhold som Allen Ginsberg, William S. Burroughs og Jack Kerouac serverte.

Debut-album kommer i mai, om jeg har forstått det rett.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky