Can Can på CD

Can Can – bandet Anne Grete Preus spilte med før hun gikk solo – kommer nå endelig i CD-format. Det er Warner Music som sikrer og fornyer viktig musikkhistorie.

Can Can


Midt på 80-tallet spilte de sammen, tre mennesker som siden har kommet til å sette sitt ettertrykkelige preg på norsk rock: Anne Grete Preus, Jørn Christensen og Per Vestaby. De het Can Can, og spilte en type musikk som den gang gikk under betegnelsen nyveiv. De ga ut to album.

Originalcover

“En Lek I Forhold” kom I 1984, mens den nærmest cabaretliknende LPen “European Rainbow” kom i 1986. Begge skivene ble utgitt av det svenske selskapet Transmission – en forlengelse av den svenske “vänsterrörelsen” i storfamilien MNW.

Albumene er remastra, og gis ut i originalcover på WEA-etiketten. Offisiell utgivelsesdato foreligger ikke, men vi snakker høyst sannsynlig en gang tidlig på høsten – i hvert fall ikke på denne sida av sommeren.

Can Can lagde to store hits; “Tango” og Oppenheimer”.

Anne Grete Preus skulle ikke trenge nærmere presentasjon. Per Vestaby er for tida aktuell med solo-albumet “With A Little Help From Myself”. Jørn Christensen er ute med “Thinkerbell” sammen med Vibeke Saugestad, mens trommeslageren Øyvind Hansen har slått seg på countryrocken. Tore Elgarøy, en av datidas store norske gitarhelter, var avtakeren til Jørn Christensen på “European Rainbow”.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En verdig hyllest til Anne Grete Preus

(08.12.23) Det er en tung bør å bære, det å skulle «samle» Anne Grete Preus i ti låter. Prosjektleder Fay Wildhagen løser i all hovedsak oppgaven til karakteren særdeles godt.


Anne Grete Preus drømte om snø fra himmelen, ikke bomber og granater

(24.11.23) «Når himmelen faller ned» - kanskje Anne Grete Preus’ aller fineste sang? I hvert fall er den mer aktuell enn noen gang. Nå har SKAAR og Fay Wildhagen lagd en flott cover-versjon.


Skissene fra Anne Grete Preus’ liv

(28.10.20) Det er vemodig å lese Anne Grete Preus’ skisser fra sitt liv. Hun som alltid trodde frøken Fryd skulle ligge og vente på seg rundt neste sving. Så endte det utfor stupet så alt for tidlig.


Anne Grete Preus (1957 – 2019)

(27.08.19) «Besøk» må være et av norsk populærmusikks aller største øyeblikk. Anne Grete Preus tonesetter Jens Bjørneboes møte med sin trofaste venn. Døden. Nå har hun lukket døra for godt, etter en altfor kort visitt her på Jorden.


Til himmels med Preus

(24.02.12) Øystein Sunde får si hva han vil, men det er lov å smi mens jernet er varmt.


Anne Grete Preus: Nesten Alene

(01.12.09) ”Når det gjelder de største ting er det tro, og ikke visshet jeg trenger.” Slik lyder Anne Grete Preus’ credo om vi snakker ideologi. Hun har gitt uttrykk for sitt ståsted mange ganger før, og nå har hun skrevet en av sine beste sanger om emnet.


Anne Grete Preus: Om Igjen For Første Gang

(18.12.07) Hun mista den et sted på veien; evnen til å være en betydelig intellektuell, samtidig som hun var kommers. Nå framstår hun dessverre som oftest bare som pompøs og vanskelig - og totalt uten kommersiell gjennomslagskraft.


Anne Grete Preus: Når Dagen Roper

(21.09.04) Hun er på sporet igjen nå. Og da lurer du kanskje på hvorfor anmeldelsen kommer et halvt år for seint? Forklaring følger.


NW dag 4: Trassig glissent

(21.06.04) (Oslo/PULS): Det er tre ting som kommer til å gå inn i historiebøkene angående Norwegian Wood 2004. Dårlig booking, dårlig vær og en langtflyvende lollipop. På festivalens siste dag gjorde det første seg mest gjeldende, da kun 2.000 ble igjen for å oppleve festivalens "headliner" Bjørn Eidsvåg.


Anne Grete Preus: Alfabet

(06.11.01) Noen vil nok mene hun kommer i skade for å gjøre det unødvendig komplisert både for seg sjøl og sitt publikum. I Anne Grete Preus' tilfelle vil jeg tro det ligger bevisste valg til grunn. Hvor vellykka det er? Se det er et helt annet spørsmål.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.