Anne Grete Preus: Om Igjen For Første Gang
Hun mista den et sted på veien; evnen til å være en betydelig intellektuell, samtidig som hun var kommers. Nå framstår hun dessverre som oftest bare som pompøs og vanskelig - og totalt uten kommersiell gjennomslagskraft.
Nå er ikke kommersiell gjennomslagskraft alltid noe mål i seg sjøl. Men lån øre til "Mitt Hjerte", og så kan du ved første anledning sammenlikne med "Besøk" fra 1988-albumet "Fullmåne". Begge tekstene er av Jens Bjørneboe, begge melodiene er signert Anne Grete Preus. Der den snart 20 år gamle sangen seiler inn på lista over det aller ypperste som er prestert i norsk pophistorie, blir årets utgave bare... irriterende vanskelig.
"Hotell Gjennomtrekk" fra årets plate må vel forresten være hennes egen versjon av nettopp "Besøk"? Da man baler med de aller vanskeligste spørsmål i livet?
Lyrisk sett blir det mange bilder for meg; Rødhette og labyrinter og tenksomme fjell og sånn. Men hovedproblemet ved denne plata er musikken. Den står stille. Og det er virkelig ikke sånn at jeg må ha full trøkk og rock'n'roll i ett sett. Tvert i mot forholder det seg slik at jeg som oftest foretrekker stille stunder.
Jeg elsker for eksempel Emmylou Harris' "Wrecking Ball". Men saken er at der Emmylou Harris briljerer med få akkorder og enkle løsninger, men likevel får det til å låte både behagelig og sløyt - der virker det som om Anne Grete Preus er på leit etter særheten, alt det som er ikke-opplagt.
Og da er vi plutselig på en vei som ikke fører dit hvor fryden venter rundt neste sving. Ikke en gang Åge Aleksandersen i talking-blues-duett er i stand til å rette opp inntrykket av at dette er... kronglete. Det virker tilgjort.
Musikalsk er dette uten plett og lyte; Anne Grete Preus befinner seg i den divisjonen i norsk populærmusikk som tilsier at hun kan velge på øverste hylle.
Det hjelper bare så lite, når låtmaterialet ikke holder. Da holder det ikke en gang å hete Bendik Hofseth, Eivind Aarset, Audun Erlien, Jon Balke, Nils Petter Molvær...
Jeg sender disse ordene, om ikke som på englevinger, så med ønske om god jul. Og et like inderlig ønske om at hun må finne tilbake til den lyriske og melodiske åren som en gang gjorde henne til landets mest betydningsfulle kvinnelige artist.
Del på Facebook | Del på Bluesky