BERTINE ZETLITZ: Framtid som stadionartist? (Foto: Birte Bødtker)
BERTINE ZETLITZ: Framtid som stadionartist? (Foto: Birte Bødtker)

- Men drømmene mine får du aldri!

- Der befant mjeg meg plutselig, med Chrissie Hynde til venstre og Sarah McLahlan til høyre for meg - foran 60.000 mennesker! Jeg har aldri lært noen sang så fort som jeg lærte meg "I Shall Be Released"... Egentlig tenker jeg at man ikke behøver å bli verdensstjerne når man får oppleve slikt. Men om jeg fikk smaken på å synge for 60.000...? Mmmmmm. Bertine Zetlitz fikk opplevelser for livet på sin USA-turné. Nå gir hun snart ut sitt andre album.


4. september ligger "Beautiful So Far" i butikkene. Lørdag formiddag presenterte hun deler av låtmaterialet for en samla norsk musikkpresse.

- Det føltes litt som å spille for alle de skumle på en gang. Det var veldig godt å merke at jeg ikke brydde meg så veldig om det.

NÅ ER HUN ELDST I BANDET

Bertine har et flunka nytt band på gang. De gjorde en jobb med hennes gamle materiale under Venue-festivalen i Danmark i vinter, og begynte å øve på det nye stoffet så seint som i mai i år.

- Sammensetninga av bandet handler om en smule nepotisme, sier hun. - Jeg ringte til tremeningen min, Halvard Aase fra Jørpeland, jeg visste han var veldig flink til å spille bass. Han brukte to dager på å sette sammen et band til meg.

Du har ikke hørt om noen av musikerne hennes før, et faktum bandlederen trives veldig godt med.

- Alle er yngre enn meg, slik at jeg nå er mye mer sjef enn før.

- Er dét viktig for deg, å være sjef?

- Ja, faktisk oppfatter jeg det som ekstremt viktig - uten å bli sykelig opptatt av å ha kontroll. Jeg er mitt eget produkt, sånn må det være. Samtidig har jeg for første gang folk rundt meg som jeg stoler så godt på at de nesten kan uttale seg på vegne av meg.

Nytt band - hvilket innebærer at hun har måttet gi sine gamle musikere skyven.

- Det var kjipt, kjempekjipt. Etter jobbene i Statene og... vel, man har jo lyst til at alle skal være venner hele tiden på en måte... Saken er at jeg følte meg passet på Det var veldig bra i starten, men nå bare måtte jeg sparke unna støttehjulene.

- Og hvordan gikk det, er dere fortsatt venner...?

- Ja! Bertine smiler bredt, åpenbart svært så letta - og ja; hun har temmelig spesielle øyne.

Med nytt band er det i virkeligheten også første gang Bertine Zetlitz gjør live-jobber på ordendtlig.

- Det gamle bandet mitt var virkelig bygd på box-mat. Det føltes litt som virru-værra-med-så-heng-på. Dat'en starter da og slutter da. Det gir selvfølgelig en viss trygghetsfølelse, men dette er definitivt en større utfordring. Mer jazz, liksom.

EFFEKTIVE HÅNDVERKERE I STUDIO

Da Bertine for alvor begynte å forberede innspillinga av "Beautiful So Far", satt hun med 30 låter. Det skulle definitivt ikke bli noe dobbelt-album. Dermed måtte den vanskelig kaste-prosessen i gang.

- Det var faktisk en veldig fascinerende prosess. Jeg hadde jo en produsent jeg stoler på; slik må og vil jeg ha det.

Produsenten heter Tore Johansson, og har hatt opptil flere store fugler i sitt rede, som f.eks. Quart-aktuelle St. Etienne. I tillegg har han gjort alle platene til Cardigans.

- Og selskapet ditt, EMI, punga villig ut...?

- Ja, men det skulle da også bare mangle. Jeg mener; det gikk jo ikke så aller verst med debutalbumet mitt.

"Morbid Late Night Show" (1998) har solgt godt over 15.000.

Hun bodde i Malmö under innspillinga av "Beautiful So Far".

- Vi gjorde alt, absolutt alt, på seks uker. Uhyre effektivt. Vi snakker håndverkere - og slike begynner å kjede seg fort! Vi jobba i Tambourine Studios, som er kjent for analoge innspillinger. Så kom liksom jeg da, og forlangte midi-oppsett... Jeg bare skrek når de brukte for mye gitarer!

Å DYRKE KJENDISSTATUSEN - BARE LITT...

"Beautiful So Far" gis ut samtidig i Norge og Sverige, og da kommer nok noen nøye innstuderte skånske gloser godt med under lanseringa.

- Hvordan opplever du livet som pop-stjerne?

- Akkurat nå føler jeg meg ikke særlig som pop-stjerne. Man blir veldig fort pop- eller såpestjerne i dette landet. Men så en dag, er du plutselig ikke i avisen lenger.

- Jeg ble liksom litt kjent for første gang da jeg var programleder i "Midt i smørøyet", og det sier jeg: De barna burde bare hatt krisehjelp! Jeg merker at jeg er mye mindre opptatt av å være kjendis nå enn da jeg ga ut debuten. På den annen side: Livet blir et helvete om man ikke makter å dyrke kjendisstatusen bare bittelittegrann.

Bertine Zetlitz skal på Norges-turné i september/oktober, men hvordan er det - ser hun lenger fram i tid enn til jul?

- Nei, faktisk ikke. I denne bransjen vet man absolutt ingenting. På vei til USA husker jeg at jeg tenkte at det ikke er sikkert jeg kommer fram; for alt jeg vet kan flyet komme til å snu midtveis. De fleste som lover deg noe, viser seg å være bløffmakere. Parolen min er virkelig "ta en dag av gangen". For min egen mentale helses skyld forsøker jeg å holde planene i korttidsminnet.

Hun svelger, og kaster et blikk ut på den solfylte terrassen på Caledonien.

- Det er jo lov å drømme... Men drømmene mine får du aldri!

UVIRKELIG I STATENE

Uten å avstedkomme de store oversriftene, var Bertine Zetlitz altså gjennom et et lite Amerika-eventyr i vinter. I samarbeid med det lille selskapet Network gjennomførte hun spillejobber med sitt eget band, men størst inntrykk gjorde utvilsomt deltakelsen på gigant-turnéen Lilith Fair; et omreisende kvinnerock-party som i sin tid ble starta av kanadiske Sarah McLachlan.

- Det var bare utrolig godt arrangert, og ikke minst: Artistene var virkelig genuint opptatt avå støtte hverandre. Jeg tror ikke jeg har rukket å oppdage hva jeg var med på før nå. Jeg tar fortsatt vantro fram bildene. Meg på pressekoneranse, liksom - oppe på podiet der en kvinnne rekker fram hånden og sier "Hi, I'm Sheryl..." Jotakk, mente jeg - I am Bertine from Norway...

- Jeg skjønte absolutt ingenting da jeg plutselig befant meg foran 60.000, med en sang jeg ikke kunne. "I Shall Be Released" av Bob Dylan, med Sarah McLachlan og Chrissie Hynde hengende rundt meg...

Hun får frysninger, og beretter så levende at ilningene smitter over på eders utsendte. Jeg tror sannelig det kommer til å gå denne unge dama vel her i livet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bertine Zetlitz og Bugge Wesseltoft: Hvordan kunne dette gå så galt?

(15.03.20) Jeg har fulgt disse artistene i bortimot 30 år. Jeg har anmeldt dem både på plate og live – og tror aldri jeg har hatt en viktig innvending mot noen av dem. Sammen får de det ikke til.


Ja, hva om vi sier det sånn?

(23.03.15) Noen ganger kommer det sanger det rett og slett føles litt urettferdig å beskrive med ord.


Bertine & Madonna

(25.03.12) Madonna og Bertine Zetlitz gir ut plater samtidig. Tilfeldig? Antageligvis. Men de er flinke, begge to.


Bertine Zetlitz: Rollerskating

(11.11.04) Iskald synthpop...? Langt i fra. Det er bare ved første ørekast Bertine i samklang med produsenten Fred Ball (Pleasure) virker "kaldt". Inni alt maskineriet er det nemlig plass for organiske instrumenter i fullt monn, bare du tar deg tid til å finne dem.


Bertine Zetlitz: Fake Your Beauty (sgl)

(09.09.04) Hun høres ut som klipt ut av det tidlige 80-tall, og kjenner vi henne rett har hun en hensikt med det hele.


Badly Drawn Boy avlyser Quart

(01.07.03) Badly Drawn Boy føyer seg pent inn i rekka av artister som har måttet avlyse sin festivalopptreden i Kristiansand.


Bertine Zetlitz: Girl Like You (sgl)

(23.01.03) Etter at det begynte å butte imot for Anneli Drecker har Bertine Zetlitz blitt det største solo-håpet blant våre kvinnelige popmusikere. Med "Girl Like You" spenner hun forventningene skyhøyt til det kommende albumet.


Framtida ligger hos Bertine Zetlitz

(09.07.01) (Kristiansand/PULS): På tale om divaer i norsk pop: Det skal adskillig mer enn ei plate eller to for å true Anne Grete Preus' posisjon som den definitive ener. Bertine Zetlitz puster henne imidlertid alvorlig i nakken, mens Lise Karlsnes har et stykke å gå. Konklusjonen er temmelig enkel å trekke, ut fra hva som skjedde under avslutninga av årets Quart-festival.


Bertine Zetlitz med pop og poesi

(06.07.01) (Kongsberg/PULS): Poet og popartist Bertine Zetlitz besøkte et glohett Kongsberg Jazz Festival denne helga. Med et spesialkomponert program spillte hun låter fra sine to album, og leste korte utdrag fra sin egen bok «Og dagen inntil nå er god». En kombinasjon som viste seg å være svært vellykket.


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


Med Sentrum Scene mot rasismen!

(08.02.01) Tirsdag i neste uke, 13. februar, gjøres det klart for en større rock-mønstring mot rasismen i hovedstaden. Bertine Zetlitz kommer, det gjør også D´Sound - og flere. Generalsekretær i Sven Mollekleiv spør om også DU kommer? Vi finner liten grunn til å redigere hans appell:


Fantastiske Bertine!

(12.11.00) (Oslo/PULS): Av og til blir man bare slått i bakken av beundring. Det skjedde i går foran en norsk artist som er vågal, jordnær og smått fantastisk. Vi snakker om Bertine Zetlitz, som etter min mening er det sterkeste kortet Norge har nå. Verken på plate eller i live-sammenheng skuffer hun. Lørdag kveld storkoste hun seg på Rockefeller foran et entusiastisk Oslo-publikum.


Bertine Zetlitz: Beautiful So Far

(04.09.00) Bertine Zetlitz er i ferd med å legge ut på en ytterst farefull og dristig seilas. Først et album, så en roman - intet mindre. Dette er pretensiøst på nivå med Nick Cave, Ketil Bjørnstad og Ulf Lundell. Hvilken fallhøyde! I dag, mandag 4. september, leverer hun den musikalske delen av oppgaven. Den står til laud og vel så det. For den som måtte huske så langt tilbake: Bertine Zetlitz aus Norwegen står fram som et mer enn fullgodt svar på Vest-Tysklands Claudia Brücken. Hvilken propaganda!


En verdig avslutning

(11.07.00) På Quartfestivalens siste dag var Lambchop aller siste band ut.
-We're a few members short tonight, they're all tied up in the toilet. But we'll do the best we can and play some new songs for you, sa frontfigur Kurt Wagner og satte seg ned med gitaren på scenekanten.


Tamt Etienne

(10.07.00) Quartfestivalens utendørsavslutning, og en av konsertene undertegnede gledet seg veldig mye til, innfridde bare tidvis det man hadde ønsket. Publikum frøs, og musikken fra scena klarte sjelden å stille opp mot kveldskulda som kom snikende.


Levende latex

(10.07.00) Med Alex Møklebust i spissen, viste Zeromancer at de har betraktelig mer å fare med i konsertsammenheng enn på plate. Man kan lett beskylde bandet for overdreven imagebevissthet og barn av designer-rock, men de fikser ganske godt å få publikum på sin side.


X-SPORTS SUMMERGAMES: Nervepirrende vertramp-finale

(08.07.00) Det omreisende arrangementet X-Sports Summergames har tidligere i sommer besøkt både Oslo og Tønsberg. Da vert-ramp konkurransen for skateboard ble avholdt ved middagstider lørdag, gnistret truckene på Quart-festivalen, og noen avviste brannfaren ved å kjøre rett i havnebassenget.


Leve Quart! Leve Puls!

(08.07.00) Mener festilvalsjef Toffen Gunnufsen at man må ha Orklas millioner på konto for å reise et telt i Kristiansand?


Trivelig morgenchill

(08.07.00) Nå har det begynt å røre seg i Perculator-leieren igjen, og en solstekt formiddag med denne comboen er akkurat hva en tunghodet anmelder trenger. Norges Herbaliser sprutet ikke hundre prosent, men flummet behagelig i gang dagen.


Store Stone

(08.07.00) Jeg vil nødig stå for noen konkurransementalitet innen musikk, men allikevel tør jeg påstå at Macy Gray nok har møtt sin overkvinne. Som en av de få, nye soulsangerinnene som også våger å ta inn svingende gospelelementer i konsertene, samtidig som hun representerer soul fra gamleskolen, er hun nødt til å skape god stemning.


Pur pophygge

(08.07.00) Fem unge menn med gylne røster og stemte popgitarer åpnet Quartfestivalens siste dag i Salamanderparken Med seg brakte de lun sommerhygge og vakre vokalharmonier, og publikum slanget seg fornøyd i solen mellom grantrærne.


Bertine Zetlitz-premiere

(08.07.00) Klokka 12 lørdag formiddag bød Bertine Zetlitz på showcase i Kristiansand. Skal vi dømme etter de tre låtene hun framførte har hun et kanonalbum på gang.


Super sonisk magi

(08.07.00) I en skog ved et tjern utspant det seg et aldri så lite underverk i går. På scenen sto Sonic Youth, bandet som gjennom snart to tiår har skapt og utforsket sitt eget univers av finmaskede melodier og støyende gitarkaskader. Denne kvelden tok de oss med på en rundtur i deres verden.


Best i mørket

(08.07.00) Selv om Leftfield sannsynligvis leverte en av Quart festivalens beste konserter, våger jeg si at jeg ikke er 100% fornøyd.


Kristoffer Schau prøvde å sprenge nesa

(08.07.00) Petre-reiret i treklynga foran scenen i Salamanderparken, står for pauseunderholdninga for å korte ned ventetida mellom banda. Publikum får stadig infantile og dumdristige stunts live fra blant andre Kristoffer Schau. Etter Elliot Smith skulle sistnevnte smelle en kinaputt 2 cm fra nesa si. PULS har bildet av hendelsen i eksplosjonsøyeblikket.


Soulpower!

(07.07.00) Fra å være en myk Curtis Mayfield til hard James Brown, forførte D'angelo publikumet i Bendiksbukta, og begikk svett, musikalsk elskov.


Comeback-moro

(07.07.00) 3rd Bass dukka opp tross ondsinnede rykter om avlysning, og glade var vi for det. Riktignok gjorde Mass Influence og Missing Links jobben sin, men Pete Nice og MC Search stod nok for festivalens foreløpige høydepunkt hva mimring angår.


- Kurerte fyllesjuken

(07.07.00) Spellemannsprisnominerte Monopot måtte vært den perfekte musikken til å psyke skallebanken ut av bevisstheten på, med sin stilsikre, minimalistiske og stødige øde-øy-slow-pop i Salamanderparken.


Andakt i Salamanderparken

(07.07.00) Og folket lot seg trollbinde. Det var så stille, så stille i Salamanderparken fredag ettermiddag... Andakt. I hundreprosentlig regi ville Ben Christophers spilt søndag kl. 11.00.


Ring without fire

(07.07.00) De lokale Kristiansanderne Ring, med frontmann Filip Ring Andersen i spissen, hadde en strålende mulighet til å eksponert seg for et utenbyspublikum uten å forlate byen, men benytta desverre ikke sjansen.


Fornøyde PULS-surfere

(07.07.00) PULSteltet er fylt opp sent og tidlig av ivrige nettbrukere som fryder seg over muligheten til å surfe gratis. Men hva bruker de egentlig den gratis surfetiden til?


Puls TV: Intervju med Martine og Mirejam

(07.07.00) Mirejam feirer bursdag og jentene prater om plata som kommer og publikum som rører.


Puls TV: Black Debbath kommenterer Quarten.

(07.07.00) Se og hør Black Debbath uttale seg om dusjforheng, gardiner og sørlandspietisme. Tre høyst seriøse filmsnutter i Quicktime format.


Leken koala i Salamanderparken

(07.07.00) Gå kvel. Vårdan gå det? Med en hilsen som kunne ha vært hentet ut av en hvilken som helst dubbet b- film åpnet Ninja Tunes lille scratche- geni Kid Koala kvelden i Salamanderparken. Now I’m gonna play some records for you in an incorrect order.


Tørketruet oase

(07.07.00) Det var en lite inspirert Liam som entret scenen på Bendiksbukta torsdag. Til tross for et entusiastisk publikum og et låtmateriale som med letthet plasserer seg blant verdens beste var det langt mellom høydepunktene.


Nesten som på skive

(07.07.00) Gutta i Death in Vegas er ikke på Quarten for å flørte med publikum. Enten så liker du girtarorckepakka bandet serverer, eller så får det være det samme.


Tragisk, Ian Brown

(06.07.00) Ian Brown spilte for et rekordstort publikum i Bendiksbukta torsdag kveld, men det er vel heller tvilsomt om fler enn noen hundre hadde dukka opp - om det ikke var for bandet som skulle på scenen snaue to timer seinere. Som sjef for Stone Roses var Ian Brown konge av Madchester-bølgen. Gallagher Bros. skulle tross alt komme til å bli presidenter for selveste Britpop'en.


Briskeby, mitt Briskeby

(06.07.00) Bare fem minutter ut i settet gjør de jaggu "Propaganda"... De er dristige, de er stygg-gode - og de har den fødte popstjerne i front. Fra et dansepolitisk ståsted vil jeg tippe Lise Karlsnes har lite eller intet å fare med. Poenget er at alt hun gjør er riktig - og det er selvfølgelig det vesentlige. Kanskje er hun kjent med ordtaket less is more. Enn skjønt, jeg tror ikke det heller. Unge frøken Karlsnes bare har det. Slik innleda de "Propaganda":


Dressert Setter-pop

(06.07.00) Besetningen i The Animal House er langtfra noen ferskinger i britpop-sammenheng, og var tydelig drevne også på scenen i Kristiansand. Med vindfylte, positive poplåter og godt humør spilte de en trivelig konsert, men evnet ikke helt å få bukta til å koke.


På tide å kjøre showet aleine, Martine & Mirejam!

(06.07.00) Etter at Martine & Mirejam har oppnådd stjernestatus på rekordtid, og ep'n deres roterer tungt på radiostasjonene, blir det et stort steg tilbake for jentene, å måtte drasse rundt på den eksentriske lo-fi gitaristen Påsan under showa sine, som i dag. Det blir altfor lenge mellom hver gang vi får høre Mirejams deilige hylende stemme og kjenne beatet av virkeligheten i år 0!


Uten mobilen stopper Quart'en?

(06.07.00) Du kan ikke ha unngått å ha sett den. Antageligvis har du den i umiddelbar nærhet mens du leser dette. Mobiltelefonen ser ut til å ha blitt Quartingenes faste følgesvenn denne sommeren. Men hvor avhengig er vi egentlig av den?


Behagelig Beatroute

(06.07.00) Smått søtladen og fengende kosepop var en særdeles god start på en lang festivaldag. Illustrerende nok brukte P3-reiret anledningen til å gjøre reint, og selv om musikken til tider hanglet litt var det ikke verre enn at det så vidt var sjarmerende og deilig behagelig. Reint ble det nok sikkert også.


Pyroman i Baderingen!

(06.07.00) En pyroman er på gang i Kristiansand! Natt til torsdag ble stand'en til NTNU - Universitetet i Trondheim - påtent ute ved Baderingen bak Bendiksbukta. Datautstyr for titusener gikk opp i røyk, bl.a. en fiberoptisk kabel som brukes i gastroskopi. Standsjefene Emil Røyrvik og Amund Tveit fortviler.


Et aldri så lite underverk

(06.07.00) Beth Orton er folksangerinnen som har samarbeidet med go’- navn som Chemical Brothers og Red Snapper. Med sine to album Trailer Park og Central Reservation har hun vakt berettiget oppsikt med sin elegante blanding av 70- talls folk- og visetradisjon, og trip- hop og moderne nittitallsrytmer. På Vaskeriet var det ikke mye tvil om at vi hadde et aldri så lite underverk foran oss på scenen denne kvelden.


Tett som en sirkel

(06.07.00) Amerikanske A Perfect Circle ble et aldri så lite høydepunkt når det gjelder samspill og organisk dynamikk, seint tirsdag kveld på Vskeriet.


Den intellektuelle indiske middeklassens dilemma

(06.07.00) Nitin Sawhney har høsta stor annerkjennelse for sine multikulturelle east-meets-west-album de siste åra, og forventningene var således store i forhold til deres opptreden i Caledonien Hall onsdag. PULS krigskorrespondent kom en erfaring rikere ut i igjen en drøy time seinere.


Problemfritt for politiet

(06.07.00) - Et veldig flott arrangement. Vi i politiet gir all honnør til arrangørene for seriøsitet, for vaktholdet, for sikkerheten og for den generelle gjennomføringa. Foreløpig går dette bortimot perfekt målt ut fra de rammene politiet og arrangørene sammen har vært med å legge. Dette sier stasjonssjef Ole Hortemo ved Kristiansand politikammer til PULS torsdag morgen.


VRÆÆÆL

(05.07.00) Rollins Band er, som navnet tilsier, Henry Rollins band, og denne bulldoggen av en mann burde vel være godt kjent for de fleste av oss. Som frontfigur i smått legendariske Black Flag og front- så vel som bakmann i Rollins Band har denne fyren opparbeidet seg to ting: En stadig esende muskelmasse og en posisjon det virkelig står respekt av! Denne kvelden beviste Rollins at han fortsatt er oppmerksomheten verdig.


Hyggelig, men stiv god-soul

(05.07.00) På den flotte soulbølgen som i det siste har begynt å skylle over oss, er Hil St. Soul en av de sterkeste engelske representantene. Og selv om det var overmåte behagelig også her, var ikke futten riktig så stor som mange sannsynligvis hadde håpet og forventet.


Briljerende hip hop

(05.07.00) Rimsmeder og kløppere på stålhjulene. Blackalicious levde opp til navnet og lot ordene renne på utsøkt vis i Bendiksbukt for en liten, men aktiv skare tilhengere.


Kovenant - på liksom

(05.07.00) - Det var vel ikke så ille, var det det...? Lex Icon ser litt forsiktig ut over et par tusen tilskuere i Salamanderparken. Mnnnnneeeiii..., sier vi. Ikke helt ikke. Men ikke spesielt imponerende heller.


Full pinne med Paki-punk

(05.07.00) Sona Fariq, interracial london-øst band i skjæringspunktet Asian Dub Foundation, Motörhead, RATM og tidlig Chilli Peppers. Disse fire hyperenergiske gutta snudde opp ned på hele dagen, med en totalt nihilistisk, foraktelig og faanivoldsk forestilling som må sette spor etter seg.


Ettermiddagshygge med Oslo Fluid

(05.07.00) For fire-fem år siden ville vi kalt det acid jazz - et uttrykk som i dag låter like gammeldags som trance vil gjøre en gang før jul. Men Oslo Fluid gjør det med stil.


Så kom humoren

(05.07.00) Hvis åpninga på tirsdagen var preget av alvor, ble onsdagen sparka i gang med totalt motsatt fortegn. Black Debbath, med "Bare" Egil Hegerberg og Aslak Guttormsgaard i spissen, satte både desibelmålern og latterdøra på vidt gap.


Good Stuff

(05.07.00) Thunderbitchen fra Harlem som hun mer enn ofte omtales som, skulle vise seg å ha et betydelig hardere uttrykk i konsertsamenheng enn på sitt album "Kaleidoscope". På både godt, og litt vondt, tok hun salen i et glefs, med en variert blanding av soul, r & b, hip hop og en dose god, gammal metall.


Tøff, Tøffere, Tøffest

(05.07.00) Brassy, for tiden et av Englands mest hypa band, er nå i full gang med å legge resten av verden under sine joggesko. Oppskriften er tøff- i- trynet punka rock med funky scratching og hissige gitarer. I spissen står den nesevise lillesøstera til John Spencer, Muffin, og hyler, rapper og synger, tidvis riktig så pent, under all fuzzen. Intens, kul og , ja nettopp, ekstremt tøff i trynet.


Altfor få kom inn på Moby

(05.07.00) 40-50 mennesker, kanskje så mye som oppimot 100, kom aldri inn på Moby-konserten i Salamanderparken tirsdag kveld. Det var rett og slett fullt, og festivalsjef Toffen Gunnufsen forklarer:


Reinspikka fest

(05.07.00) Hendene stod høyt hevet da Tungtvann entret scenen på Caledonian tirsdag kveld. Ryktene om hvor saftige de er live har riktignok florert tidligere, men at de virkelig løftet taket som de gjorde her er bare å kaste hattene for.


How Does It Feel

(05.07.00) Unnskyld meg, men hvem er Marilyn Manson? Trent Reznor spiser ett dusin Manson’er til frokost, og årsakene er enkle og greie:


The Soft Rock Orchestra of the Century!

(05.07.00) Mark Oliver Everett og hans Eels Rock Orchestra 2000 kom lurvete i gang, men dro det hele suverent i land på sjarmen. En av klodens desidert mest geniale låtskrivere kan jo ikke misse bare fordi han har trøbbel med rusten røst og innkjøringsvanskeligheter med sanglyden.


Movin’ Atakama

(04.07.00) Det begynner å bli kjøligere når klokka nærmer seg barne-tv-tid, spesielt i skauen rundt kulpen der salamanderne holder til. Publikum klynger seg sammen foran scenen for å holde varmen, noen har tydeligvis tenkt å bli stående der til Nine Inch Nails skal på seinere i kveld, hvis vi skal dømme etter utseende. I bare korsett, nettingstrømper og Alice Cooper-sminke, ser det ut som en kald fornøyelse.


Lyden ødela popmagien

(04.07.00) Med Bendiksbukta fylt av strålende sol, stekende sommervarme og glade festivaldeltakere kunne neppe forholdene vært lagt bedre til rette for Dipsomaniacs. På Quartfestivalens første dag lå publikum henslengt i gresset, slikket sol og viftet med tærne i takt med trøndernes psykedeliske poptryllerier. Mulighetene var med andre ord store for at gutta skulle få vist hva de er gode for, men dessverre ble dette litt for sjelden tilfelle.


Småkjølige boys i Salamanderparken

(04.07.00) Quartfestivalens andre konsert i Salamanderparken, var viet Oslotrioen Boy, en av hovedstadens fremste eksponenter av halvelektronisk discopop. I Kristiansand får de derimot bare tidvis formidlet lekkerheter de tidligere har gjort både på plate- og i konsertsammenheng.


Sister Sonny sparker i gang festivalen

(04.07.00) Vi hadde vel forventa oss en åpningstale og at noen fra festivalen ønska folk velkommen, men i stedet lister bergensbandet Sister Sonny seg ut på scenekanten og, uten store fakter og lirker ut åpningslåta "Nice Thruth".


Dagens Quart'inger

(04.07.00) Quartfestivalen er i gang! Folk har gått hvileløst rundt i byen siden i går kveld. Like før åpninga kl. 15.30 spurte vi noen tilfeldige festivalgjester om hva de så fram å se av band.


Don´t push!

(04.07.00) Quart 00 er I gang, på lykkelig vis. Men mange har med seg minnene fra Roskilde. Pearl Jam-tragedien skal ikke få ødelegge for en fem dagers rock- og technofest i Kristiansand, men det forutsetter at alle er tro mot ukas parole: Don´t push!


Bertine Zetlitz valgte svensk produsent

(16.11.99) Bertine Zetlitz er i gang med sitt andre album. Produsent blir Tore Johansson, tilknytta det Malmöbaserte Tambourine Studios. Johansson har fra før The Cardigans og St. Etienne i sin CV.


Vellykket USA-turnéstart for Bertine Zetlitz

(04.08.99) Etter godt mottatte promo-jobber i Toronto og Boston avholdt Bertine Zetlitz natt til i dag, sin første av fire konserter på den omreisende Lilith Fair festivalen.


Bertine Zetlitz skamroses i Billboard

(17.06.99) Som du sikkert er klar over: Bertine Zetlitz er på vei til Statene, for å delta i den omflakkende kvinnefestivalen Lilith Fair. Samtidig slippes hennes Spellemannprisbelønte ”Morbid Latenight Show” (distr.: EMI/MSO) over there. Med den største glede gjengir vi, in extenso, mottakelsen som gis i bransjebladet Billboard – verdens viktigste magasin i slike sammenhenger:


Ekstatisk bra, Faithless!

(07.06.99) I historiebøkene vil vi ha det sånn: Norwegian Wood 1999 var Faithless, Faihless, så Faithless – og så resten. Sister Bliss, Rollo & Maxi Jazz; med brede smil om munnen og med intuitiv, profesjonell arroganse spiller de Wilco, Suede og James Taylor av scenen. Hvilken eleganse! Hvilken musikalsk og estetisk åpenbaring!


Årets spellemenn

(20.02.99) Her er vinnerne av årets Spellemannpriser. De ble delt ut i Oslo Spektrum fredag 19. februar.


Bertine Zetlitz/Marthe Krogh: Fi Fy Fo Fum

(08.12.98) Noe stort synes å være på gang, nå når en ekte kunstpop-duo er i ferd med å ta form i Kong Haralds rike.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!