Tamt Etienne

Quartfestivalens utendørsavslutning, og en av konsertene undertegnede gledet seg veldig mye til, innfridde bare tidvis det man hadde ønsket. Publikum frøs, og musikken fra scena klarte sjelden å stille opp mot kveldskulda som kom snikende.

---

Saint Etienne / /

Av Anonym // 10.07.00

---

Vanligvis, og da på plate, representerer Saint Etienne en fantastisk fusjon mellom klassisk pop, disco, clubmusikk og elektronisk pling plong. Men selv om Sarah Cracknell måtte være aldri så innbydende som så mange skal ha det til, greier ikke utstrålingen hennes å dra dette litt tunge lasset av en konsert.

Den ellers så glimrende Heart Failed (In The Back Of A Taxi) blir skjemmet av bedrøvelig lyd og svake vokalprestasjoner, og det eneste som svinger er discodunkene fra basstromma. - I think we actually rocked there for a moment, var Cracknells kommentar etter låta. Hun oppfattet det delvis riktig; for a moment.

Alt for ofte kom det smygende usjarmerende feedback, og bassen var durende og i veien gjennom hele settet. Dårlig lyd, og en vokalist som ikke behersker konsertsammenhengen hundre prosent, var heller ganske ødeleggende, og da hjalp det ikke at Only Love Can Break Your Heart er en aldri så fabelaktig låt.

Først på Sylvie låt det virkelig flott, og følelsen av tilfredshet bredde seg i kroppen. For en stakket stund var alt fortreffelig, og man var overbærende med de småsure tonene etterpå. Da de til slutt avsluttet med en vanvittig fengende versjon av He’s On The Phone, var alt det triste glemt.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Bare litt slitsomt med alle humpene og hullene i veien.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky