Lyden ødela popmagien

Med Bendiksbukta fylt av strålende sol, stekende sommervarme og glade festivaldeltakere kunne neppe forholdene vært lagt bedre til rette for Dipsomaniacs. På Quartfestivalens første dag lå publikum henslengt i gresset, slikket sol og viftet med tærne i takt med trøndernes psykedeliske poptryllerier. Mulighetene var med andre ord store for at gutta skulle få vist hva de er gode for, men dessverre ble dette litt for sjelden tilfelle.

---

/ /

Av Marianne Jemtegård // 04.07.00

---

Psykedelisk fripop var presentasjonen som ble gitt i det Dipso’ene slentret inn på scenen. I sine utvaska T- skjorter, shorts og joggesko skilte de seg ikke nevneverdig fra publikum, men så er heller ikke dette musikken for svette gullaméskjorter og gnistrende sceneopptreden a´la Gluecifer.

Hos Dipsomaniacs er det den gode melodien som står i fokus, og Øyvind Holms låtskrivermagi trenger definitivt ikke skjules bak massive lydstaffasjer og flashy bekledning. Her får musikken tale for seg selv, og når Dipsomaniacs glimter til glitrer de sterkere enn selv den mest eksklusive gullskjorta.

Dessverre ble det så som så med glitringen denne dagen. Dårlige lydforhold overdimensjonerte bassen slik at den tidvis svelget det meste av de snåle Byrds- gitarene og ødela mye av den gnistrende popmagien som vi vet Dipso’ene med enkelhet vanligvis tryller frem.

Dårlige forhold til tross, låtene ble levert slik vi liker dem: Som perler på en snor, uten unødvendig småprat . Og når gutta slo til med låter som Bumblebee Eyes viste de at de også kan sprute vel så bra som et hvilket som helst rockeband med riff i beste Motorpsycho- stil.

Etter snaue 40 minutter sa Dipso’ene tusen takk for seg og hjalp pent til med å rydde bort instrumentene sine.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky