Bertine Zetlitz: Beautiful So Far

Bertine Zetlitz er i ferd med å legge ut på en ytterst farefull og dristig seilas. Først et album, så en roman - intet mindre. Dette er pretensiøst på nivå med Nick Cave, Ketil Bjørnstad og Ulf Lundell. Hvilken fallhøyde! I dag, mandag 4. september, leverer hun den musikalske delen av oppgaven. Den står til laud og vel så det. For den som måtte huske så langt tilbake: Bertine Zetlitz aus Norwegen står fram som et mer enn fullgodt svar på Vest-Tysklands Claudia Brücken. Hvilken propaganda!

Av Arild Rønsen // 04.09.00

Her skal vi ikke foregripe begivenhetenes gang, bare konstatere at frøken Zetlitz bombesikkert er anelsen mer kommers enn kollegaen fra det høye nord, som tidligere i år leverte "Tundra".

NB! "Kommers" må i denne sammenheng ikke oppfattes som et negativt lada begrep! Sannheten er at både Bertine Zetlitz og Anneli Drecker er ypperlige representanter for den typen popmusikere som vil gjøre kunst ut av sitt virke.

Dette innebærer ikke at "Beautiful So Far" på noe vis er revolusjonerende. Ikke i pop-historisk sammenheng, faktisk heller ikke i Bertine Zetlitz-sammenheng. Både sound- og låtmessig er dette (med noeon unntak) mer av det hun serverte med Spellemannpris-belønte "Morbid Latenight Show", kort sagt: Pop, slik pop aller helst skal låte rundtomkring milleniumskiftet.

Den kunstneriske innertieren har tittelen "Closer" - en helt usannsynlig vakker ballade iført et komp sammensatt av et minimalistisk lydende keyboard & perkusjon i form av hva som lyder som vanndråper i sampla form. Mot slutten sveives Bertines vokal gjennom noen looper... Genialt - og det det er utprega stilig å lose disse vâre stemningene over i den i popsammenheng direkte støyende "Lovers Do".

Potensielle singler som kan matche "Adore Me"? "Spitfire" ligger der som en uimotståelig sukkertopp, men jeg håper selskapet har mot til å satse på "Fate"! For en vokalist hun er!

"Fate" er i sannhet ikke verdens mest umiddelbart iørefallende pop-sang - men det var heller ikke "Space Oddity"! Til gjengjeld tåler den tusen gangers rotasjon. Nok en gang er det på sin plass å gi ubetinga ros til produsenten, Tore Johansson (The Cardigans, St. Etienne). Husker du perkusjons-sporet Phil Collins valgte å legge de to-tre første minuttene av "In The Air Tonight"?

"Tigerlily" har likeledes gigantisk hitpotensiale. Kanskje beror det på tilfeldigheter, men sannheten er at den - uten forandringer av noe slag - kunne sklidd rett inn på hvilket som helst av de to-tre siste Bel Canto-albumene...

I forkant av "Beautiful So Far" valgte Bertine Zetlitz å gå hardhendt til verks. Mål: Å starte på bar bakke, hvilket bl.a. innebar at hun ga hele sitt gamle band sparken. Helt sikkert en pinefull prosess, men noen ganger er livet sånn - at man bare må forholde seg til helt blanke ark.

Med fasit for hånd er det enkelt å konstatere at hun, heldigvis, valgte rett. Det er slik med de beste av våre samtidskunstnere, at en viktig del av deres talent staves slik:

Teft.