Dylan 85 - en strålende feiring!
Bob Dylans 85-årsdag ble behørig markert på Røverstaden. Og det med et smell av en konsert!
Dylan 85 / Røverstaden / 24.05.26
Av og til er det vanskelig å drive med musikkanmeldelser. Når kjentfolk inviterer på konsert eller sender meg skiver i håp om at jeg skal skrive noen ord, er det alltid en fare for at det ikke er bra. Heldigvis for meg kjenner jeg utelukkende bra musikere og vokalister, så selv om jeg ikke er noen stor fæn av stemmen til Bob Dylan befant jeg meg likevel på Røverstaden for å være med og feire at myten fylte 85 år.
Selv om jeg er gammel nok til å ha fått med meg utallige fantastiske artister gjennom noen tiår, er jeg likevel for ung til å ha opplevd Club 7 og Sardine’s. Følelsen sitter likevel i veggene i de oppussede lokaler. «Slektsstevne», kaller konferansier Jørgen Roll det. Jeg tviler ikke når jeg ser utover et fullt lokale. Skravla går livlig på tvers av bord og stoler.
Jeg tror ingen musikkinteresserte har unngått Dylans verker. Fra «Blowing in the Wind» som garantert fremdeles er del av musikkfaget på barneskolen, til Jimi Hendrix sin versjon av «All Along the Watchtower» og Ministry og Chris Cornells legendariske «Lay Lady Lay». Da er det passende at kvelden innledes av en samtale mellom Arild Rønsen, Dag Inge Fjeld og Espen Aas med tittelen: «Hva er det egentlig med Bob Dylan?»
Veldig interessant å få et lite innblikk i denne underlige figuren som har vært aktiv som artist i 68 år, med så mange utgivelser bak seg at det nok er umulig å telle, en Nobelpris i litteratur, mange hyllemeter med bøker om seg samt vært med i Travelling Wilburys (som jeg var stor fæn av). Særlig at låtenes betydning og opprinnelse har endret seg med tiden og at «han ikke lar sannheten stå i veien for en god historie».
Østkanten Bluesklubb og Arild Rønsen får neppe noen avslag når de inviterer til festkonsert. Dermed fikk vi oppleve noen av de flotteste artistene vi har: Kåre Virud, Tove Bøygard, Tom Roger Aadland, Steinar Raknes og Unni Wilhelmsen, Marius Lien og Dylan Bonanza.
I motsetning til de fleste konserter jeg er på, var publikum tyste under konserten. Kun én gang hørte jeg en hysjing. Jeg tror de fleste var like henrykt og imponert over det vi fikk servert. At jeg endelig kom meg på konsert med Tove var ekstra trivelig!
Rosinen i pølsa må dog sies å være Dylan Bonanza. At Arild kunne synge regna jeg egentlig med, men denne rocka versjonen, den imponerte stort! Med Raga Rockers batikkskjorte og solbriller fikk vi servert en rimelig rocka konsert, og jeg var hvertfall grådig imponert. At jeg ikke har kommet meg på konsert med Tove Bøygard eller Dylan Bonanza tidligere skyldes rett og slett at de har satt opp konserter på dager jeg er opptatt. Dog håper jeg at det snart blir mulighet for festkveld med en eller begge.
Foruten Arild består bandet av Lasse Hafreager (keyboards, vokal), Trond Haugen (gitar), Dag Jakobsen (bass) og Vidar Øverli (trommer). Jeg er seriøst imponert. Jeg vil høre dem flere ganger. Det bør du også. Dylan Bonanza – bandet for oss som liker låtene hans men ikke er veldig glad i stemmen?
Utover kvelden ble (selvfølgelig) scenen fylt av de øvrige gjesteartistene, som seg hør og bør. Hvilken festkveld! Og det er bare fem år til neste gang. Bortsett fra at jeg satser på å se alle disse fantastiske artistene før den tid, altså. Det bør du også.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tom Roger Aadland - i skyene, men med begge beina på bakken
(10.09.23) Et overraskende variert album. Fra Ulf Lundell-lignende synth-arrangement til det reint akustiske gitarkompet. Bob Dylan, da – som Tom Roger Aadland jo helt sjølforskyldt har kommet til å bli evig forbundet med? Jo, «Siste natta vår i lag» kunne gjerne vært et naturlig valg i «Vikla inn i blått».
Tove Bøygard går tusen mil – minst – i riktig retning
(13.02.21) Tove Bøygard maler med pensler fra en stadig rikere musikalsk palett. Dette er storveis.