Unni Wilhelmsen og Asle Beck: Viseveteran møter fersking

Når Rikskonsertene velger å sette sammen et konsertkonsept, er det ofte med en litt annen tilnærming enn vi er vant til fra de aktuelle artistene. Konseptet "Viseveteran møter fersking" skulle derfor vise seg å holde tradisjonen i hevd, og det var en litt annerledes konsert de fremmøtte på Driv i Tromsø fikk servert en sen torsdagskveld i mars.


Unni Wilhelmsen og Asle Beck: Viseveteran møtte fersking, samt PULS' utskremte, på Driv i Tromsø / /


Svært mange er nok klar over hva Unni Wilhelmsen har betydd for den norske singer/ songwriter- scenen, og med 6 album under beltet har hun blitt en aldri så liten tungvekter i norsk musikk. På den andre siden har vi Asle Beck, som står for det nye, uetablerte og fremmadstormende i sjangeren, med sine melankolske komposisjoner og nyervervede platekontrakt fra EMI. Med dette i bakhodet, skulle alt ligge an til en flott konsertopplevelse på Tromsøs beste konsertscene.

Ikke uventet var det Unni Wilhelmsen som ledet an, og med Fingerbøl fra sisteskiva som åpningslåt, var stemningen for kveldens konsert satt. For det var nettopp sisteskiva, den norskspråklige Til Meg, som dannet grunnlaget for Unnis settliste denne kvelden. De som hadde håpet på en slags best- of- parade, måtte nok se seg skuffet, iallefall i dét henseende. Likevel, disse låtene gjorde seg bedre live enn på skiva, som skuffet noe, og spesielt arrangementene satt sitt positive preg på låtene, der Rødt hjerte og Natta sola begge ble fremført i nydelige versjoner. Samarbeidet med Asle Beck var også med på å løfte låtene, der en rekke flotte harmonier krydret komposisjonene.

Men konserten kretset ikke bare rundt Wilhelmsens univers, også Asle Beck fikk sine tilmålte minutter i rampelyset. Der Wilhelmsen har sitt utspring i en amerikansk singer/ songwriter tradisjon, med klare referanser til spesielt Joni Mitchell, befinner Asle Beck seg i en musikalsk språkdrakt som lett kan henføres til både Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik. Dermed var det 2 artister denne kvelden som utfyllte hverandre godt. Eika og Finner deg i øst sto frem som kanskje de sterkseste låtene til Asle Beck, og det skal bli spennende å følge denne mannen videre.

Konsptet med å sette sammen en visevetran og en fersking viste seg med andre ord å være vellykket. Ikke uventet var det Unni Wilhelmsen som styrte showet, mens Asle Beck viste seg å være en litt mer tilbakeholden, beskjeden kar. Likevel, det er musikken som taler, og selv om nok Wilhelmsen fremdeles har et bedre grep på låtskriveriet, er nok Asle Beck en kar man må regne med å høre mer til i fremtiden.

Koselig er kanskje en oppbrukt floskel i forbindelse med singer/ songwriter, men man kommer ikke utenom at dette ble en særdeles, ja, koselig og trivelig kveld på Driv. Unni var som vanlig dronningen av anekdoter og digresjoner, mens latteren satt løst innad i bandet og blant publikum. Upretensiøst, uformelt, og, for ikke å glemme, selvsikkert.

Stort mer er det vel ikke å si egentlig. Dette ble en flott symbiose av det Norge har å tilby av etablert og fremmadstormede artisteri, satt sammen på en original måte som fremmet begge artistene på en best mulig måte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildebrev fra Månefestivalen dag 2 - regn, regn, regn

(28.07.24) Dag 2 på Månefestivalen skulle bli en svært våt affære. Fra Oslo-bandet Skov slo an tonen i teltet i festivalhagen - til Bob Geldof avsluttet det hele på den store scenen nesten 10 timer senere.


Unni Wilhelmsen: 7

(07.06.10) Med sitt nye album, 7, fremstår Unni Wilhelmsen som en av våre mest rutinerte kvinnelige singer-/songwriters. Hun gjør det imidlertid ikke lett for seg selv eller publikum; 7 er fylt av voksenpop som krever gjentatte lyttinger før man får grep. Men hva gjør vel det når Unni synger så vakkert som det hun gjør?


Unni Wilhelmsen blant venner

(06.11.09) (Oslo/PULS): Kjipt høstvær til tross, på tirsdag var Herr Nilsen i Oslo stappfullt av folk som hadde kommet seg hjemmefra for å høre Unni Wilhelmsen. Stemningen var åpen og vennligsinnet, og Unni sang låtene sine blant venner.


Unni Wilhelmsen: Til Meg

(03.12.06) At Unni Wilhelmsen er ei ambisiøs dame, er neppe noen nyhet. Det faktum at hun nå synger på norsk, endrer ingen verdens ting i så måte - snarere tvert om. Tekstforfatter Terje Borg er nemlig også en fyr som ikke liker å gjøre det lett for folk.


Unni Wilhelmsen: Hurricane's Eye

(30.09.03) "Hurricane's Eye" er et album Joni Mitchell ville vært dødsstolt av å ha lagd. Sammenligninga er selvfølgelig ikke sjangermessig tilfeldig, men la oss i første omgang holde oss til det reint kvalitetsmessige. Det er så detaljrikt, så komplekst - så tvers igjennom lekkert.


Når Unni Wilhelmsen blir provosert

(19.08.03) - Vi fikk satt søkelys på en del ting som ikke tålte dagens lys. Det var på høy tid. Prosessen tok med seg noen i dragsuget. Trist, men slikt kan unngås - om du bare er våken. Det er Unni Wilhelmsen som snakker. Det handler om Gramart ganske spesielt, men også om musikeres forhold til organisering & orden i sin alminnelighet.


Unni Wilhelmsen på kurs

(12.08.03) Unni Wilhelmsen har vært på sitt helt egne, private lynkurs. Så der sitter hun da, med sitt eget plateselskap i fanget. - Plutselig fikk jeg los, sier hun - og like plutselig oppdaga jeg at jeg hadde gjort halvparten av jobben allerede. "Hurricane's Eye", hennes femte album, gis i disse dager ut på St. Cecilia Music. Prøv å gjett hvem som har kontrollen der.


Jazz på Unni Wilhelmsen-måten

(19.03.02) (Oslo/PULS): -Jeg er jo ingen jazz-sanger, sa Unni Wilhelmsen nesten unnskyldende for å ”forklare” at hun hadde omgitt seg med Bodø-pianisten Jan Gunnar Hoff og hans trio. Er'e så viktig 'a?


Unni Wilhelmsen: Disconnected

(26.02.01) Plateindustrien nå til dags oppfordrer ikke akkurat sine artister til å lage fire album på fem år (det er en mannsalder siden The Beatles, og Willie Nelson er en sak for seg) - men ingen gjør ustraffa forsøk på å holde Unni Wilhelmsen i tømmene. Det skal vi være veldig glad for. Poenget er at hun stadig lager bedre og bedre plater.


Unni Wilhelmsen i Harry-land

(26.02.01) (Drammen/PULS): Kan noen i baren lage en kopp te til meg før det går helt gæærnt? Snufset en småforkjøla Unni Wilhelmsen da hun åpnet sin "Disconnected" turné på Union Scene torsdag kveld. Selv om stemmen holdt, syns jeg låtmaterialet var litt i seigeste laget.


Kosekveld med Unni

(10.11.00) (Oslo/PULS): Unni Wilhelmsen er kanskje Norges mest undervurderte artist, med all respekt. Hun har to spellemannspriser fra midten av 90-tallet, og solgt bøttevis med plater. Tidligere har kritikere sammenlignet henne med andre storheter som Suzanne Vega og Tanita Tikaram, men hun mangler det bittelille siste som skal til for å kunne måle seg med disse. Settingen denne torsdagskvelden på Smuget var grei: Unni Wilhelmsen og Espen Jørgensen, akustisk. Det var klart for nok en konsert i serien "Akustisk Vinter", og det hele skulle skulle vise seg å bli en svært så hyggelig kveld.


Unni Wilhelmsen on tour

(31.01.00) Unni Wilhelmsen pakker sekken og reiser på tur.


Unni Wilhelmsen: Back In The Blonde

(18.01.00) I Ådne Søndråls lengste spesialdistanse opererer skøytesporten med noe som heter ”den vanskelige tredjerunden”. Da Unni Wilhelmsen kom dit, slo hun om takten – og valgte en helt annen distanse. Sagt på annet vis: Den som på bakgrunn av hennes to første utgivelser ville spådd at hun en silde morgen skulle komme opp med låter som ”Blaming You” og ”For The Lonely Ones” hadde sporenstreks gjort seg fortjent til Den Aller Største Sannsigerprisen.


Unni Wilhelmsen gratis - på nett

(13.01.00) I morgen, fredag 14. januar, kan du laste ned den nye singelen til Unni Wilhelmsen. Gratis, og helt lovlig.


Unnis jul

(23.12.98) Julekonsert med Unni Wilhelmsen. Hun døpte sjøl kvelden til det selvfølgelig "Så går vi rundt om en Unnibergbusk"-aften. Og slik ble det.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.