Unni Wilhelmsen og Asle Beck: Viseveteran møter fersking
Når Rikskonsertene velger å sette sammen et konsertkonsept, er det ofte med en litt annen tilnærming enn vi er vant til fra de aktuelle artistene. Konseptet "Viseveteran møter fersking" skulle derfor vise seg å holde tradisjonen i hevd, og det var en litt annerledes konsert de fremmøtte på Driv i Tromsø fikk servert en sen torsdagskveld i mars.
Unni Wilhelmsen og Asle Beck: Viseveteran møtte fersking, samt PULS' utskremte, på Driv i Tromsø / /
Svært mange er nok klar over hva Unni Wilhelmsen har betydd for den norske singer/ songwriter- scenen, og med 6 album under beltet har hun blitt en aldri så liten tungvekter i norsk musikk. På den andre siden har vi Asle Beck, som står for det nye, uetablerte og fremmadstormende i sjangeren, med sine melankolske komposisjoner og nyervervede platekontrakt fra EMI. Med dette i bakhodet, skulle alt ligge an til en flott konsertopplevelse på Tromsøs beste konsertscene.
Ikke uventet var det Unni Wilhelmsen som ledet an, og med Fingerbøl fra sisteskiva som åpningslåt, var stemningen for kveldens konsert satt. For det var nettopp sisteskiva, den norskspråklige Til Meg, som dannet grunnlaget for Unnis settliste denne kvelden. De som hadde håpet på en slags best- of- parade, måtte nok se seg skuffet, iallefall i dét henseende. Likevel, disse låtene gjorde seg bedre live enn på skiva, som skuffet noe, og spesielt arrangementene satt sitt positive preg på låtene, der Rødt hjerte og Natta sola begge ble fremført i nydelige versjoner. Samarbeidet med Asle Beck var også med på å løfte låtene, der en rekke flotte harmonier krydret komposisjonene.
Men konserten kretset ikke bare rundt Wilhelmsens univers, også Asle Beck fikk sine tilmålte minutter i rampelyset. Der Wilhelmsen har sitt utspring i en amerikansk singer/ songwriter tradisjon, med klare referanser til spesielt Joni Mitchell, befinner Asle Beck seg i en musikalsk språkdrakt som lett kan henføres til både Lillebjørn Nilsen og Finn Kalvik. Dermed var det 2 artister denne kvelden som utfyllte hverandre godt. Eika og Finner deg i øst sto frem som kanskje de sterkseste låtene til Asle Beck, og det skal bli spennende å følge denne mannen videre.
Konsptet med å sette sammen en visevetran og en fersking viste seg med andre ord å være vellykket. Ikke uventet var det Unni Wilhelmsen som styrte showet, mens Asle Beck viste seg å være en litt mer tilbakeholden, beskjeden kar. Likevel, det er musikken som taler, og selv om nok Wilhelmsen fremdeles har et bedre grep på låtskriveriet, er nok Asle Beck en kar man må regne med å høre mer til i fremtiden.
Koselig er kanskje en oppbrukt floskel i forbindelse med singer/ songwriter, men man kommer ikke utenom at dette ble en særdeles, ja, koselig og trivelig kveld på Driv. Unni var som vanlig dronningen av anekdoter og digresjoner, mens latteren satt løst innad i bandet og blant publikum. Upretensiøst, uformelt, og, for ikke å glemme, selvsikkert.
Stort mer er det vel ikke å si egentlig. Dette ble en flott symbiose av det Norge har å tilby av etablert og fremmadstormede artisteri, satt sammen på en original måte som fremmet begge artistene på en best mulig måte.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.