Gi Rådhusplassen til Tom Roger Aadland!

To Roger Aadland er spesiell på så mange vis. Nå topper han seg sjøl, og det sier i grunnen alt.


Han har liksom blitt Norges Bob Dylan. Han er sikkert møkk lei av å høre det. Men det blir gjerne sånn, når du har mot til å gå løs på både «Blonde On Blonde» og «Blood On The Tracks» - i sin helhet, i norsk språkdrakt.

Foreløpig har hans Dylan-fascinasjon toppa seg med at han i fjor høst var hovedmann bak den fantastiske Dylan-forestillinga «Vikla inn i blått» på Det Norske Teatret.

Denne gangen er det viktigere å notere seg at Tom Roger Aadland er vår aller beste mann til å skrive Dylan-aktige original-komposisjoner. Bob Dylan greier ikke å skrive en vakrere kjærlighetssang enn «Stadig vakrare». Og Tom Roger Aadland hadde neppe makta å skru sammen disse akkord- og melodilinjene, om det ikke var for Bob Dylan.

Han åpner forrykende. «På veg til deg» ligner på låtene Ulf Lundell skreiv midt på og mot slutten av ’80-tallet. Og da snakker vi elitedivisjonen. Å, som jeg gleder meg til å høre dette live! Tom Roger Aadland burde synge denne sangen på Rådhusplassen i Oslo den dagen vi får lov til å vende tilbake til normaliteten. Da vil lyrikken i «På veg til deg» får en ekstra dimensjon. Endelig! Tilbake til livet!

Jeg veit ikke hvem som spiller fele i «Noko du såg», men leser meg til at bandet hans nå består av Kristian Kvalvaag (gitar), Mikael Lindqvist (tangenter), Ruben Fredheim Oma (bass) og Karl Oluf Wenneberg (trommer). De matcher bandet til Lars Winnerbäck. Lars Woldsdal styrer spakene i studio. Det låter storveis.

Så har vi fått en ny Birgit Lien! Men hvem faen er Hjørdis Marie?!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tom Roger Aadlands lyrikk i bokform

(11.09.25) Det er ikke mye poesi skrevet til populærmusikk som forsvarer en plass mellom to permer. Tom Roger Aadlands dikt kan leses nettopp som det – dikt.


Tom Roger Aadlands suverene solo-forestilling

(14.09.24) Dette er et særdeles dristig prosjekt. Litt tror jeg, som å stå på toppen å se 250-metersmerket langt nede i unnarennet. Tom Roger Aaadland lander stødig til tre ganger 19,5 i stil.


Tom Roger Aadland - i skyene, men med begge beina på bakken

(10.09.23) Et overraskende variert album. Fra Ulf Lundell-lignende synth-arrangement til det reint akustiske gitarkompet. Bob Dylan, da – som Tom Roger Aadland jo helt sjølforskyldt har kommet til å bli evig forbundet med? Jo, «Siste natta vår i lag» kunne gjerne vært et naturlig valg i «Vikla inn i blått».


Brennaktuell Tom Roger Aadland

(03.05.22) Sangen er skrevet i 1982. Kald krig. Atomkrig truer. På kanten av stupet. 1982 og 2022 har dessverre alt for mye til felles.


Bob Dylan – vikla inn i blått

(04.10.20) Det er Bjørn Sundquist som ønsker velkommen, der han sittende resiterer Tom Roger Aadlands norske tekst til «It’s Not Dark Yet». Mektig.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.