Gi Rådhusplassen til Tom Roger Aadland!

To Roger Aadland er spesiell på så mange vis. Nå topper han seg sjøl, og det sier i grunnen alt.


Han har liksom blitt Norges Bob Dylan. Han er sikkert møkk lei av å høre det. Men det blir gjerne sånn, når du har mot til å gå løs på både «Blonde On Blonde» og «Blood On The Tracks» - i sin helhet, i norsk språkdrakt.

Foreløpig har hans Dylan-fascinasjon toppa seg med at han i fjor høst var hovedmann bak den fantastiske Dylan-forestillinga «Vikla inn i blått» på Det Norske Teatret.

Denne gangen er det viktigere å notere seg at Tom Roger Aadland er vår aller beste mann til å skrive Dylan-aktige original-komposisjoner. Bob Dylan greier ikke å skrive en vakrere kjærlighetssang enn «Stadig vakrare». Og Tom Roger Aadland hadde neppe makta å skru sammen disse akkord- og melodilinjene, om det ikke var for Bob Dylan.

Han åpner forrykende. «På veg til deg» ligner på låtene Ulf Lundell skreiv midt på og mot slutten av ’80-tallet. Og da snakker vi elitedivisjonen. Å, som jeg gleder meg til å høre dette live! Tom Roger Aadland burde synge denne sangen på Rådhusplassen i Oslo den dagen vi får lov til å vende tilbake til normaliteten. Da vil lyrikken i «På veg til deg» får en ekstra dimensjon. Endelig! Tilbake til livet!

Jeg veit ikke hvem som spiller fele i «Noko du såg», men leser meg til at bandet hans nå består av Kristian Kvalvaag (gitar), Mikael Lindqvist (tangenter), Ruben Fredheim Oma (bass) og Karl Oluf Wenneberg (trommer). De matcher bandet til Lars Winnerbäck. Lars Woldsdal styrer spakene i studio. Det låter storveis.

Så har vi fått en ny Birgit Lien! Men hvem faen er Hjørdis Marie?!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tom Roger Aadlands lyrikk i bokform

(11.09.25) Det er ikke mye poesi skrevet til populærmusikk som forsvarer en plass mellom to permer. Tom Roger Aadlands dikt kan leses nettopp som det – dikt.


Tom Roger Aadlands suverene solo-forestilling

(14.09.24) Dette er et særdeles dristig prosjekt. Litt tror jeg, som å stå på toppen å se 250-metersmerket langt nede i unnarennet. Tom Roger Aaadland lander stødig til tre ganger 19,5 i stil.


Tom Roger Aadland - i skyene, men med begge beina på bakken

(10.09.23) Et overraskende variert album. Fra Ulf Lundell-lignende synth-arrangement til det reint akustiske gitarkompet. Bob Dylan, da – som Tom Roger Aadland jo helt sjølforskyldt har kommet til å bli evig forbundet med? Jo, «Siste natta vår i lag» kunne gjerne vært et naturlig valg i «Vikla inn i blått».


Brennaktuell Tom Roger Aadland

(03.05.22) Sangen er skrevet i 1982. Kald krig. Atomkrig truer. På kanten av stupet. 1982 og 2022 har dessverre alt for mye til felles.


Bob Dylan – vikla inn i blått

(04.10.20) Det er Bjørn Sundquist som ønsker velkommen, der han sittende resiterer Tom Roger Aadlands norske tekst til «It’s Not Dark Yet». Mektig.


Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?


STORM blir bare bedre og bedre

(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.


Fixation x 2 - fett som bare det!

(25.10.25) «Åh fy faen! Jeg var så redd for at det ikke skulle komme noen, og så er dere så mange!» Vokalist Jonas Wesetrud Hansen ser utover et nesten fullt Parkteatret. «Det er en ære å spille vår aller første headlinerkonsert her i kveld!»


Nonne - ikke repetisjon, disiplin

(24.10.25) Tromsø-duoen Nonne leverer arktisk groove med disiplin og dristighet – en musikalsk messe som blander mørketid og maskin, dub og drone, fest og alvor.


Senk lysene, press play, lukk øynene og lytt med hjertet

(23.10.25) Enhver Seigmen-låt er et smykke i seg selv, en blomst som åpner seg og viser frem mer og mer av elegansen. Jeg trenger ikke mer enn disse ti låtene akkurat nå.


Elias Pellicer - vellykket retro-romantikk

(23.10.25) En varm, småsprø og nostalgisk reise gjennom 80‑tallsinspirert popmagi. En kompakt perle som nikker til fortiden og smiler mot framtiden.