Gi Rådhusplassen til Tom Roger Aadland!

To Roger Aadland er spesiell på så mange vis. Nå topper han seg sjøl, og det sier i grunnen alt.


Han har liksom blitt Norges Bob Dylan. Han er sikkert møkk lei av å høre det. Men det blir gjerne sånn, når du har mot til å gå løs på både «Blonde On Blonde» og «Blood On The Tracks» - i sin helhet, i norsk språkdrakt.

Foreløpig har hans Dylan-fascinasjon toppa seg med at han i fjor høst var hovedmann bak den fantastiske Dylan-forestillinga «Vikla inn i blått» på Det Norske Teatret.

Denne gangen er det viktigere å notere seg at Tom Roger Aadland er vår aller beste mann til å skrive Dylan-aktige original-komposisjoner. Bob Dylan greier ikke å skrive en vakrere kjærlighetssang enn «Stadig vakrare». Og Tom Roger Aadland hadde neppe makta å skru sammen disse akkord- og melodilinjene, om det ikke var for Bob Dylan.

Han åpner forrykende. «På veg til deg» ligner på låtene Ulf Lundell skreiv midt på og mot slutten av ’80-tallet. Og da snakker vi elitedivisjonen. Å, som jeg gleder meg til å høre dette live! Tom Roger Aadland burde synge denne sangen på Rådhusplassen i Oslo den dagen vi får lov til å vende tilbake til normaliteten. Da vil lyrikken i «På veg til deg» får en ekstra dimensjon. Endelig! Tilbake til livet!

Jeg veit ikke hvem som spiller fele i «Noko du såg», men leser meg til at bandet hans nå består av Kristian Kvalvaag (gitar), Mikael Lindqvist (tangenter), Ruben Fredheim Oma (bass) og Karl Oluf Wenneberg (trommer). De matcher bandet til Lars Winnerbäck. Lars Woldsdal styrer spakene i studio. Det låter storveis.

Så har vi fått en ny Birgit Lien! Men hvem faen er Hjørdis Marie?!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tom Roger Aadlands suverene solo-forestilling

(14.09.24) Dette er et særdeles dristig prosjekt. Litt tror jeg, som å stå på toppen å se 250-metersmerket langt nede i unnarennet. Tom Roger Aaadland lander stødig til tre ganger 19,5 i stil.


Tom Roger Aadland - i skyene, men med begge beina på bakken

(10.09.23) Et overraskende variert album. Fra Ulf Lundell-lignende synth-arrangement til det reint akustiske gitarkompet. Bob Dylan, da – som Tom Roger Aadland jo helt sjølforskyldt har kommet til å bli evig forbundet med? Jo, «Siste natta vår i lag» kunne gjerne vært et naturlig valg i «Vikla inn i blått».


Brennaktuell Tom Roger Aadland

(03.05.22) Sangen er skrevet i 1982. Kald krig. Atomkrig truer. På kanten av stupet. 1982 og 2022 har dessverre alt for mye til felles.


Bob Dylan – vikla inn i blått

(04.10.20) Det er Bjørn Sundquist som ønsker velkommen, der han sittende resiterer Tom Roger Aadlands norske tekst til «It’s Not Dark Yet». Mektig.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.