Unni Wilhelmsen: Hurricane's Eye
"Hurricane's Eye" er et album Joni Mitchell ville vært dødsstolt av å ha lagd. Sammenligninga er selvfølgelig ikke sjangermessig tilfeldig, men la oss i første omgang holde oss til det reint kvalitetsmessige. Det er så detaljrikt, så komplekst - så tvers igjennom lekkert.
Det åpner så vârt og pent at jeg nesten trodde hun hadde begitt seg ut på en cover av Ketil Bjørnstads "Sommernatt Ved Fjorden". Så er ikke tilfelle, men tittelkuttet - som altså åpner albumet - er ei perle av de sjeldne. Alt er så fint avstemt, og vi kan like gjerne dra musikerne med en gang:
Sammen med Unni sjøl, spiller produsenten Kjetil Saunes et utall forskjellige gitarer. Han trakterer også diverse keyboards og bass, mens de sammen står for all koring. De er dette lille bandets definitive musikalske kjerne, og matcher hverandre perfekt. To sjeler og én tanke, vil jeg nesten driste meg til å si. Således tror jeg også Saunes har ratta fram en type lyd og en type stemning opphavskvinnen bare har kunnet drømme om.
Anders Engen er tredjemann som bidrar så å si hele albumet gjennom. Stort mer lojalt går det neppe an å opptre med trommestikker, visper og perkusjonsinstrument av ymse slag. Jeg tror Paolo Vinaccia skal ha sin del av æren for at kongeriket fostrer slike trommiser.
Til og fra får vi stifte bekjentskap med Paulin Skoglund Voss (cello), Sigmund Groven (munnspill), Espen Jørgensen (akustisk gitar) og Eivind Aarset (elektrisk gitar).
Men hør hvordan Wilhelmsen & Saunes har lagt koringene i "Hope's Tune"! Det er så eventyrlig vakkert - "vanskelig", vil noen si. Men likevel helt selvfølgelig og naturlig, akkurat som Steely Dan får til i sine beste stunder.
Det største kicket av denne typen får jeg likevel av "Striking", når Unni synger "while I got MAIL from your kid". Hva hun gikk på da hun fant på akkurat dette akkordskiftet, må gudene vite. Noe himmelsk må det uansett ha vært.
Men tro nå for all del ikke at dette er noen slags flinkis-skive du bare vil ha utbytte av om du er musikkfaglig skolert. Som sagt; Unni Wilhelmsen evner denne gangen å lage kompliserte låter som sklir rett inn i øregangene som pur pop. "Humbly For Her" er forresten nesten pur pop, der bandet høres ut som de like gjerne kunne spilt "Every Breath You Take".
Finn én feil? Jeg finner ingen - det må i så fall være at du ikke kjøper denne plata. "Hurricane's Eye" er en gave som er verdt mye, mye mer enn fattige 180 kroner.
Del på Facebook | Del på Bluesky