Tove Bøygard avslutter sin hyllest til elementene

Sangene er ofte alvorstunge, men ikke vær redd for å tilnærme deg dem. «Kaldt vatn» er en vakker sangsyklus.


Tove Bøygard er kanskje den bandlederen som mest konsekvent holder seg til organiske instrumenter. Hun har langt utvikla apati mot nær sagt alt som kan smake av elektronikk. Kanskje ikke så rart, når bandet består av Freddy Holm (strenger, tangenter, kor), Jørun Bøgeberg (bass, kor) og Eivind Kløverød (trommer).

«Kaldt vatn» avslutter en kvadrologi om elementene. «Blåe drag (2017), «Jord» (2019), «Eld» (2021). Vi snakker faktisk konseptalbum, så ikke spør om Tove Bøygard er en artist som tar låtskriverjobben på dypt alvor. Det hun skriver om sitt eget verk gir således mening:

"Elementet vann går igjen som en metafor; det handler om livets mange former for kalddusjer, å tåle sannheten, å prøve å se sin livsløgn, å tørre å be om hjelp. Det handler også om den kollektive kalddusjen i tiden vi lever i; krig i Europa, klimakrise, dyrtid og stadig økende forskjeller mellom folk. Men optimismen i dette er at det blir så tydelig at vi må stå sammen. De store utfordringene i livet og i verden klarer vi aldri alene. Og midt i dette er det alltid rom for mildt sommerregn."

Det pågår utrolig nok en debatt om det er riktig å yte militær hjelp til Ukrainas frihetskamp. Tove Bøygard er ikke mye i tvil, og avslutter albumet med «Bella Ciao» - sangen som lød fra de italienske partisanene som oppholdt seg i fjellene og i skyttergravene under andre verdenskrig. Et av de aller viktigste bidragene til den mangfoldige anti-fascistiske sangkatalogen.

Før «Bella Ciao» får vi ni sanger framført i et delvis ganske tungt americana-landskap, men musikken og stemningene er herlig variert. Her har du lov å tenke på både Valkyrien Allstars, Kari Rueslåtten og Kari Bremnes. Ja, til og med moderne country/pop slik den ofte framføres på andre sida av dammen for tida.


Det er ikke hver dag du møter en så gjennomført seriøs systematiker som Tove Bøygard.

(PS. «Kald vatn» er foreløpig bare ute i fysisk format. Du som holder deg til strømmetjenestene, må pent vente til 15. september – men du har altså noe godt i vente.)

Tove Bøygard på «Kaldt vatn»-turné:
15.9 Ål Kulturhus, Ål
16.9 Kreti & Pleti, Jessheim
20.9 Union Scene, Drammen
21.9 Energimølla, Kongsberg
22.9 Herr Nilsen, Oslo
23.9 Rockers, Langesund
29.9 Arnemoen, Ringebu
30.9 Stranden, Risør
21.10 Huset Scene, Moelv
27.10 Munkehaugen, Arendal
28.10 Kilden, Kristiansand


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tove Bøygard går tusen mil – minst – i riktig retning

(13.02.21) Tove Bøygard maler med pensler fra en stadig rikere musikalsk palett. Dette er storveis.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.