Tove Bøygard avslutter sin hyllest til elementene

Sangene er ofte alvorstunge, men ikke vær redd for å tilnærme deg dem. «Kaldt vatn» er en vakker sangsyklus.


Tove Bøygard er kanskje den bandlederen som mest konsekvent holder seg til organiske instrumenter. Hun har langt utvikla apati mot nær sagt alt som kan smake av elektronikk. Kanskje ikke så rart, når bandet består av Freddy Holm (strenger, tangenter, kor), Jørun Bøgeberg (bass, kor) og Eivind Kløverød (trommer).

«Kaldt vatn» avslutter en kvadrologi om elementene. «Blåe drag (2017), «Jord» (2019), «Eld» (2021). Vi snakker faktisk konseptalbum, så ikke spør om Tove Bøygard er en artist som tar låtskriverjobben på dypt alvor. Det hun skriver om sitt eget verk gir således mening:

"Elementet vann går igjen som en metafor; det handler om livets mange former for kalddusjer, å tåle sannheten, å prøve å se sin livsløgn, å tørre å be om hjelp. Det handler også om den kollektive kalddusjen i tiden vi lever i; krig i Europa, klimakrise, dyrtid og stadig økende forskjeller mellom folk. Men optimismen i dette er at det blir så tydelig at vi må stå sammen. De store utfordringene i livet og i verden klarer vi aldri alene. Og midt i dette er det alltid rom for mildt sommerregn."

Det pågår utrolig nok en debatt om det er riktig å yte militær hjelp til Ukrainas frihetskamp. Tove Bøygard er ikke mye i tvil, og avslutter albumet med «Bella Ciao» - sangen som lød fra de italienske partisanene som oppholdt seg i fjellene og i skyttergravene under andre verdenskrig. Et av de aller viktigste bidragene til den mangfoldige anti-fascistiske sangkatalogen.

Før «Bella Ciao» får vi ni sanger framført i et delvis ganske tungt americana-landskap, men musikken og stemningene er herlig variert. Her har du lov å tenke på både Valkyrien Allstars, Kari Rueslåtten og Kari Bremnes. Ja, til og med moderne country/pop slik den ofte framføres på andre sida av dammen for tida.


Det er ikke hver dag du møter en så gjennomført seriøs systematiker som Tove Bøygard.

(PS. «Kald vatn» er foreløpig bare ute i fysisk format. Du som holder deg til strømmetjenestene, må pent vente til 15. september – men du har altså noe godt i vente.)

Tove Bøygard på «Kaldt vatn»-turné:
15.9 Ål Kulturhus, Ål
16.9 Kreti & Pleti, Jessheim
20.9 Union Scene, Drammen
21.9 Energimølla, Kongsberg
22.9 Herr Nilsen, Oslo
23.9 Rockers, Langesund
29.9 Arnemoen, Ringebu
30.9 Stranden, Risør
21.10 Huset Scene, Moelv
27.10 Munkehaugen, Arendal
28.10 Kilden, Kristiansand


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dylan 85 - en strålende feiring!

(27.05.26) Bob Dylans 85-årsdag ble behørig markert på Røverstaden. Og det med et smell av en konsert!


Tove Bøygard går tusen mil – minst – i riktig retning

(13.02.21) Tove Bøygard maler med pensler fra en stadig rikere musikalsk palett. Dette er storveis.


Dylan 85 - en strålende feiring!

(27.05.26) Bob Dylans 85-årsdag ble behørig markert på Røverstaden. Og det med et smell av en konsert!


Miles Davis i 100

(26.05.26) I dag ville Miles Davis fylt 100. Det er kul umulig å finne et adjektiv som dekker hans betydning i musikkhistoria. Mest for jazzen selvfølgelig, men det er vanskelig å finne en musiker som har hatt en tilsvarende betydning for det totale musikkbildet i sin samtid.


Tusen takk, Tori Amos

(25.05.26) En mektig opplevelse. En konsert med Tori Amos er noe helt utenom alt annet som utspiller seg fra en konsertscene.


Hvor bærekraftig er våpenproduksjon?

(25.05.26) Intensjonene er gode, og de får for forsøket. Men gjennomføringa står dessverre et stykke tilbake å ønske.


16 Horsepower - ikke et eneste kjedelig øyeblikk!

(23.05.26) Lett slentrende entrer Denver-kvartetten scenen og begynner like godt med «I Seen What I Saw» fra det sterke debutalbumet «Sackcloth 'n' Ashes». Det er populært, og det er på ingen måte en selvfølge — ei heller dagligdags — at selveste 16 Horsepower i det hele tatt står sammen på en scene, i Norge, og mind me, i hvert fall ikke i festningsbyen Halden.


Dødspop og postpunk med Makthaverskan

(23.05.26) Uten å gjøre veldig mye vesen av seg, er like fullt vokalisten det naturlige blikkfanget i Makthaverskan - gjennom de dypt ektefølte tektene og den imponerende vokalkraften hun gir låtene i brakkvannet shoegaze, c86, drømmepop, dødspop og postpunk. De resterende bandmedlemmene tilføyer rytmisk, hektende nødvendighet på den trange klubbscenen.