Lovende fra unge Beckham

Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Ja. Dette er den yngste sønnen til Victoria «Posh Spice» og David Beckham. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventa av denne EPen, men at den skulle starte med klassisk gittarpønk hadde jeg hvertfall ikke forventa. Særlig når man ser på forsida av skiva.

Så går den videre i britrockens univers. Eller er kanskje tittellåta mer britpop? Ved andre gangs gjennomlytting spiller den mest som en homage av tidligere tiders «Best of British» pop- og rockemusikk.

Wannabe er ikke cover av moras hit. «Well Bowie said, 'Remember when, they told Jagger to cut your hair' // And he said, 'What and look like you!' // Well, Jesus, man, I feel that too // If there's one thing I’m not gonna be // It’s like you //// I wanna be John Lennon»

Debutskiva til minstemann Beckham er faktisk imponerende bra. Selvfølgelig har han nok tilgjengelig et arsenal av dyktige musikere og hjelpelåtskrivere, men dette låter faktisk tøft. Ei god prøvesmaking på det som kan komme.

Uten at man skal lese for mye inn i tekster og videoer, oppfatter jeg skiva som et slags opprør mot mor og far. Ei «jeg veit at kravene til meg er uendelig høye fordi foreldra mine er berømtheter, men jeg jobber på for å bevise at jeg faktisk kan dette»-skive.

Som anmelder er jobben min heldigvis å bedømme skiva, ikke familietilknytning eller hvem som har bidratt med hva. Om noen hadde sendt meg denne, anonymt, hadde jeg tenkt at dette liker jeg. Dessuten tror jeg Cruz er skikkelig fan av The Kinks, som kanskje var et av de tøffeste rockebanda fra sekstitallet.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Låtliste: Dumb Down // Wear & Tear // Better Times // Loneliest Boy // WANNABE // Seeing Red


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.


Hvilken triumf, Sondre Lerche!

(24.08.26) «Acrobats» byr på en detaljrikdom til å miste pusten av. Et helt utenom det vanlige, popmusikalsk verk.


Sodakill - et "ordentlig", kvinnelig rockeband

(24.08.26) Fra The Runaways, via L7, til Sodakill.