Tove Bøygard går tusen mil – minst – i riktig retning
Tove Bøygard maler med pensler fra en stadig rikere musikalsk palett. Dette er storveis.
Du ble antageligvis kjent med henne i duoen hun hadde sammen med sin søster Anita. De kalte seg enkelt og greit Bøygard. For Tove Bøygard har det alltid vært americana. Født og oppvokst i Hallingdal – så sier vel dette seg egentlig sjøl …?
Lydbildet har blitt større og videre, mer variert. Men grunntonen av americana er den samme. Og det er altså flere hallingdøler enn Aslag i Hellbillies som kan synge på denne flotte dialekten.
Hvor mange instrumenter produsent Freddy Holm trakterer? Jeg aner ikke. Mange. Det høres ut som han er høyt utdanna i alt han forsøker seg på – og i tittelkuttet drar han sin frontfigur til de store høyder. Dette er faktisk ikke americana. Det åpner litt som i «Karasjok og Kautokeino», om du forstår. Og utvikler seg til «stor» pop-lyd. Som en evigbrennende ild. Tove Bøygard synger som om selve livet sto på spill.
Tove Bøygard har aldri lagt skjul på hvor hun er plassert i politikken. Og se så, om ikke bygdejenta har et nært forhold til en av storbyens største poeter – Rudolf Nilsen. «Slekters rang» - dette hadde han likt! Jeg syns jeg ser Rudolf i findressen, med en og en halv i promille, hinke gjennom Gamlebyen! Mens han hilser på alt og alle!
Vær forberedt på at «Arman i kors» faktisk er temmelig tung pop/rock. På den andre sida – «Von» er mandolin og feler.
Tove Bøygard synger for folk flest – enten du kommer fra Hallingdal eller midt i storbyen. Rudolf Nilsen ville vel ikke brukt de samme orda, men han hadde hundre prosent sikkert vært enig: Tove Bøygard er «one o fus». Ei kul dame.
Del på Facebook | Del på Bluesky