Dolly Parton (1946-2026)
Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.
Men man blir ikke «dronninga av country» uten grunn. Tolv år gammel debuterte hun på Grand Ole Opry i Nashville. Produksjonen hennes – av utmerkede låter – er legendarisk. Lista over samarbeidsprosjekter er nesten like lang som hennes egne utgivelser. Hun vant utallige priser og ble tatt opp i Country Music Hall of Fame i 1999, og i Rock’n’Roll Hall of Fame i 2022.
Dolly Parton som menneske, derimot. Vi lo da hun åpnet «Dollywood-parken» midt på åttitallet, men så laget hun en Dollywood foundation rett etterpå. Da stilnet latteren. «Imagination Library» kom noen år senere. Antallet unger som har lært å lese fordi organisasjonen ga dem gratis bøker og jobbet for at unger skulle lære å lese og skrive er helt avsindig: hele 120 millioner unger har de hjulpet. 120.000.000, altså. I 2025 sendte organisasjonen ut en bok hvert 0,78. sekund. Alt til minne om faren hennes, som var analfabet til sin død.
I tillegg til stipend til ungdommer som fullførte videregående eller som vil ta videreutdanning, og lærere som fortjener det.
Utdannelse var ikke det eneste Dolly brydde seg om. Hun hadde et stort hjerte for mange saker. Under de intense skogbrannene i Great Smoky Mountains National Park var det mange som mistet hjemmet sitt. Hver husstand kunne få opptil $6000 fra en av hennes veldedige organisasjoner. Hun ga penger til kreftforskning og beskyttelsen av den amerikanske nasjonalfuglen, hvithodehavørnen. Hun var blant de som tok til orde for LGBTQ+-rettigheter, og jobbet for samkjønnsekteskap. Hun donerte mye midler til COVID-19-forskningen.
Likevel, det jeg satt aller mest pris på hos køntridronninga var dama sjøl. «Alle» kjenner historien om da hun deltok i en «Dolly Parton lookalike» konkurranse og tapte. Mot en dragqueen. Ingen gledet seg mer over det enn Dolly. Hun uttalte seg fritt og freidig om saker hun brydde seg om og var ikke redd for å være politisk. Hun hadde en solid dose sjølironi, hun var lidenskapelig opptatt av kvinners rettigheter og var kompromissløs når det gjaldt.
Ja, hun var kompromissløs når det gjaldt. «Jeg ser ut som en kvinne, men inni er jeg mann, for jeg vokste opp med mange brødre og far og onkel», var hennes forklaring på det. Hun avviste Elvis da han tilbød seg å spille inn «I Will Always Love You» mot at han fikk halve låtskriverkreditten.
Alle elsket Dolly.
Hun hadde antageligvis en av de kuleste parykksamlingene i verden. Da jeg mistet håret etter cellegift, var jeg nok litt inspirert av henne da jeg bestilte utallige fargerike, veldig fejke parykker og valset rundt med rosa og lilla og regnbuefarget hår, alt etter dagsform og -humør.
Aller mest elsket hun sin Carl, som hun traff på et vaskeri da hun var 18 og han 22, de giftet seg to år senere og holdt sammen til han døde i fjor.
Uansett hva slags musikk man lytter til, har nok de aller fleste hatt et forhold til Dolly Parton. Nå har dronninga forlatt scenen. Hun vil bli dypt savnet.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Chelsea Wolfe har streita seg opp
(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.