Når Unni Wilhelmsen blir provosert
- Vi fikk satt søkelys på en del ting som ikke tålte dagens lys. Det var på høy tid. Prosessen tok med seg noen i dragsuget. Trist, men slikt kan unngås - om du bare er våken. Det er Unni Wilhelmsen som snakker. Det handler om Gramart ganske spesielt, men også om musikeres forhold til organisering & orden i sin alminnelighet.
Når Unni Wilhelmsen nå har lagd seg sitt eget plateselskap, bør det ikke overraske noen. Ikke bare var hun medlem av den resultatløse Verdikommisjonen, i det siste har hun også tatt på seg styreverv innen eiendomsmekling. Inntil nylig var hun i tillegg sentral i ryddegjengen omkring ledelsen av musikerorganisasjonen Gramart.
Gramarts tidligere frontfigurer Øyvind Myhrvold og Casino Steel kom dårlig ut av det, i hvert fall foreløpig - Myhrvold har anka sin sak. Men det må være dette hun tenker på med "prosessen".
(Det faktum at Gramart etter å ha kasta Steel og Myhrvold har gjennomgått enda en liten "prosess", der også deler av den nyvalgte ledelsen ble styrta ut i det ytterste mørket, er en sak vi får komme tilbake til - om vi noen gang får tid.)
Egentlig er nok Unni Wilhemsen, på tale om orden og sånt, mest oppfatt av dette med musikere og organisering & orden, sånn i sin alminnelighet.
- Noen kolleger av meg elsker å innta en sånn holdning: "Se på meg; jeg er MUSIKER... Jeg kan ikke sånt!" Jeg blir provosert av sånt. Som om det skulle være et image for musikere ikke å kunne organisere seg! Jeg føler det nærmest som om noen ved en slik holdning forsøker å stigmatisere en hel bransje.
Hun er ikke datter av en LO-tillitsmann for ingen ting, og igjen: Dette handler ikke i første omgang om noen form for pamperi eller systemkritikk. Det handler om at saker og ting flyter lettest om det fins en smule orden i sysakene.
- Jeg har ikke lenger tid til å ringe rundt og vekke folk om morran for å krangle om hyra og... nei, jeg har ikke tid. Det er i sånne sammenhenger jeg blir provosert. "Musikere kan ikke sånt!?" For noe tull! Jo - jeg kan sånt!
Unni W. er lei av å bli provosert, og har faktisk også lært seg kunsten ikke å provosere. Når vi snakker om Gramart, er hennes tale fri for navn.
- Men man må ikke bli så varm i trøya at man blir luksusdyr på andres vegne, ved hjelp av andres penger.
- Står det bedre til i Gramart-systemet i dag enn det gjorde før de store kampene for tre-fire år siden?
- Jeg vet ikke. Men virksomheten, praksisen, har vært gjennom en type nøkternisering. Kall det gjerne tilnærming til næringslivets metoder. Jeg er helt sikker på at det har vært sunt.
(Vil du lese første del av dette intervjuet med Unni Wilhelmsen?)
Del på Facebook | Del på Bluesky