Jazz på Unni Wilhelmsen-måten

(Oslo/PULS): -Jeg er jo ingen jazz-sanger, sa Unni Wilhelmsen nesten unnskyldende for å ”forklare” at hun hadde omgitt seg med Bodø-pianisten Jan Gunnar Hoff og hans trio. Er'e så viktig 'a?


Unni Wilhelmsen m/Jan Gunnar Hoff Trio / /


For meg er Unni Wilhelmsen en av de ytterst få som har kvaliteter som gjør at hun på sitt aller beste kan sammenliknes med for meg bortimot geniale Joni Mitchell. Mitchell er heller ikke noen jazzsanger, men har i løpet av sin karriere både sunget jazz og samarbeida mye med jazzmusikere, som for eksempel Charles Mingus, Jaco Pastorius og, de seineste åra, trommeslageren Brian Blade.

Hvorfor skulle ikke da også Unni Wilhelmsen og hennes musikk egne seg i jazzselskap? Svaret er at det gjør både hun og musikken.

Repertoaret besto i all hovedsak av Wilhelmsens eget stoff, presentert på et meget sjarmerende og svært så åpenhjertig vis, samt standardstoff som ”Cry Me A River”, ”Just The Way Look Tonight” og Michel Legrands nydelige ”Once Upon A Summertime”, i tillegg til en coverlåt inspirert en annen av Wilhelmsens favoritter, Shawn Colvin.

Wilhelmsen prøver ikke å gjøre seg til noe hun ikke er, men måten hennes å uttrykke seg på egner seg flott i denne settingen.

Tangentmann i særklasse Jan Gunnar Hoff, bassist Dag Erik Pedersen og trommeslager Finn Sletten hadde gjennom elegante arrangement skapt en ramme for Wilhelmsen som passa både henne og musikken hennes utmerket. Dessuten fikk alle tre muligheter til å vise hva de står for, og vi blei ikke akkurat overraska over at vi hadde med tre langt framskredne improvisatører å gjøre – med unntak for Pedersen, som vi hørte for første gang, og som gjorde et meget fordelaktig inntrykk.

- Takk for at dere kom og sånn, sa frøken Wilhelmsen til det meget velvillige publikummet mot slutten. Vi returnerer gjerne med å takke for at vi fikk komme, og gleder oss veldig til neste gang med Wilhelmsen, Hoff & Co i jazztapning. Om Unni Wilhelmsen er jazz-sanger? Så langt i fra, men det gjør overhodet ingen verdens ting – heller tvert i mot.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildebrev fra Månefestivalen dag 2 - regn, regn, regn

(28.07.24) Dag 2 på Månefestivalen skulle bli en svært våt affære. Fra Oslo-bandet Skov slo an tonen i teltet i festivalhagen - til Bob Geldof avsluttet det hele på den store scenen nesten 10 timer senere.


Unni Wilhelmsen: 7

(07.06.10) Med sitt nye album, 7, fremstår Unni Wilhelmsen som en av våre mest rutinerte kvinnelige singer-/songwriters. Hun gjør det imidlertid ikke lett for seg selv eller publikum; 7 er fylt av voksenpop som krever gjentatte lyttinger før man får grep. Men hva gjør vel det når Unni synger så vakkert som det hun gjør?


Unni Wilhelmsen blant venner

(06.11.09) (Oslo/PULS): Kjipt høstvær til tross, på tirsdag var Herr Nilsen i Oslo stappfullt av folk som hadde kommet seg hjemmefra for å høre Unni Wilhelmsen. Stemningen var åpen og vennligsinnet, og Unni sang låtene sine blant venner.


Unni Wilhelmsen og Asle Beck: Viseveteran møter fersking

(19.03.08) Når Rikskonsertene velger å sette sammen et konsertkonsept, er det ofte med en litt annen tilnærming enn vi er vant til fra de aktuelle artistene. Konseptet "Viseveteran møter fersking" skulle derfor vise seg å holde tradisjonen i hevd, og det var en litt annerledes konsert de fremmøtte på Driv i Tromsø fikk servert en sen torsdagskveld i mars.


Unni Wilhelmsen: Til Meg

(03.12.06) At Unni Wilhelmsen er ei ambisiøs dame, er neppe noen nyhet. Det faktum at hun nå synger på norsk, endrer ingen verdens ting i så måte - snarere tvert om. Tekstforfatter Terje Borg er nemlig også en fyr som ikke liker å gjøre det lett for folk.


Unni Wilhelmsen: Hurricane's Eye

(30.09.03) "Hurricane's Eye" er et album Joni Mitchell ville vært dødsstolt av å ha lagd. Sammenligninga er selvfølgelig ikke sjangermessig tilfeldig, men la oss i første omgang holde oss til det reint kvalitetsmessige. Det er så detaljrikt, så komplekst - så tvers igjennom lekkert.


Når Unni Wilhelmsen blir provosert

(19.08.03) - Vi fikk satt søkelys på en del ting som ikke tålte dagens lys. Det var på høy tid. Prosessen tok med seg noen i dragsuget. Trist, men slikt kan unngås - om du bare er våken. Det er Unni Wilhelmsen som snakker. Det handler om Gramart ganske spesielt, men også om musikeres forhold til organisering & orden i sin alminnelighet.


Unni Wilhelmsen på kurs

(12.08.03) Unni Wilhelmsen har vært på sitt helt egne, private lynkurs. Så der sitter hun da, med sitt eget plateselskap i fanget. - Plutselig fikk jeg los, sier hun - og like plutselig oppdaga jeg at jeg hadde gjort halvparten av jobben allerede. "Hurricane's Eye", hennes femte album, gis i disse dager ut på St. Cecilia Music. Prøv å gjett hvem som har kontrollen der.


Unni Wilhelmsen: Disconnected

(26.02.01) Plateindustrien nå til dags oppfordrer ikke akkurat sine artister til å lage fire album på fem år (det er en mannsalder siden The Beatles, og Willie Nelson er en sak for seg) - men ingen gjør ustraffa forsøk på å holde Unni Wilhelmsen i tømmene. Det skal vi være veldig glad for. Poenget er at hun stadig lager bedre og bedre plater.


Unni Wilhelmsen i Harry-land

(26.02.01) (Drammen/PULS): Kan noen i baren lage en kopp te til meg før det går helt gæærnt? Snufset en småforkjøla Unni Wilhelmsen da hun åpnet sin "Disconnected" turné på Union Scene torsdag kveld. Selv om stemmen holdt, syns jeg låtmaterialet var litt i seigeste laget.


Kosekveld med Unni

(10.11.00) (Oslo/PULS): Unni Wilhelmsen er kanskje Norges mest undervurderte artist, med all respekt. Hun har to spellemannspriser fra midten av 90-tallet, og solgt bøttevis med plater. Tidligere har kritikere sammenlignet henne med andre storheter som Suzanne Vega og Tanita Tikaram, men hun mangler det bittelille siste som skal til for å kunne måle seg med disse. Settingen denne torsdagskvelden på Smuget var grei: Unni Wilhelmsen og Espen Jørgensen, akustisk. Det var klart for nok en konsert i serien "Akustisk Vinter", og det hele skulle skulle vise seg å bli en svært så hyggelig kveld.


Unni Wilhelmsen on tour

(31.01.00) Unni Wilhelmsen pakker sekken og reiser på tur.


Unni Wilhelmsen: Back In The Blonde

(18.01.00) I Ådne Søndråls lengste spesialdistanse opererer skøytesporten med noe som heter ”den vanskelige tredjerunden”. Da Unni Wilhelmsen kom dit, slo hun om takten – og valgte en helt annen distanse. Sagt på annet vis: Den som på bakgrunn av hennes to første utgivelser ville spådd at hun en silde morgen skulle komme opp med låter som ”Blaming You” og ”For The Lonely Ones” hadde sporenstreks gjort seg fortjent til Den Aller Største Sannsigerprisen.


Unni Wilhelmsen gratis - på nett

(13.01.00) I morgen, fredag 14. januar, kan du laste ned den nye singelen til Unni Wilhelmsen. Gratis, og helt lovlig.


Unnis jul

(23.12.98) Julekonsert med Unni Wilhelmsen. Hun døpte sjøl kvelden til det selvfølgelig "Så går vi rundt om en Unnibergbusk"-aften. Og slik ble det.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.