Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre

Ane Brun og himmel grå - ikke helt på høyden

Ane Brun leverte i Sofienbergparken, men hadde kanskje ikke helt dagen?


Ane Brun / Piknik i Parken, Sofienbergparken / 13.06.24


Ane Brun er en av Norges største nåværende kvinnelige artister. Hun har, siden debuten i 1998, spilt «overalt», har et tyvetalls utgivelser, vært på turné med Peter Gabriel, vunnet en haug med priser, og listen over artister hun har samarbeidet med går over flere sider.

Jeg er helt enig i Christers beskrivelse fra «After the Great Storm» (2020): «Det er liksom ikke noen middelvei i Ane Bruns musikk. Hennes uttrykksmidler har alltid vært de sterkeste. En antologi av kontraster, klosset i møte med det begjærlige, famlende gjennom kjærlighetens labyrinter. Euforisk på grensen til det epifaniske, alltid med henrykkelse og overbevisning når gleden gløder.»

Regnet som meteorologene hadde truet med, gjorde sitt inntog under Bruns konsert uten at det la noen demper på stemningen. For mange var dette kanskje dagens høydepunkt. Bandet hun hadde med seg er superproft, låtmaterialet fantastisk og stemmen hennes er en fryd å lytte til.

Ulempen med en festival er at når man forlater området, så vil hjernen automatisk sammenligne og rangere de forskjellige artistene og opplevelsene. I Sofienbergparken denne dagen fikk vi oppleve sju utrolig dyktige og forskjellige artister.

For min del var det nok Ane Brun som ga meg minst. Det var en utrolig bra konsert, men jeg hadde kanskje litt samme følelsen som etter Dimmu Borgir på Tons of Rock i 2022. I en annen setting hadde jeg nok tenkt helt annerledes, men mellom råheten i stemmen til Hannah Storm, scenepersonligheten til Frida Ånnevik og intensiteten til Mari Boine var konkurransen litt for hard.

Samtidig sier det alt om bookingen til Piknik i Parken, når alle artistene holder et så høyt nivå. Jeg har lyst til å se samtlige igjen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Massive avslutning av torsdagens PiPfest

(17.06.24) Når jeg sitter her og skriver dette, ser jeg opp mot et av bildene til 3D aka Robert Del Naja. Han har brukt sin status som politisk aktivist og kunstner til å produsere opptil flere trykk, der inntektene har gått til Ukraina og Gaza. At Massive Attack tar klare politiske standpunkt skal ingen være i tvil om. At det var høyre øreplugg som hadde HATE og venstre som hadde LOVE i store bokstaver, hadde kanskje ingen betydning? På armen hadde han et hvitt sørgebånd der det sto VIVA PALESTINA.


PiP: Magiske Mari Boine

(16.06.24) Jeg har i perioder lyttet mye til Mari Boine, selv om det er noen år siden sist. Hvorvidt jeg oppdaget henne via Jan Garbarek, eller om det var motsatt, har forlengst gått i glemmeboken. Jeg har hatt både «Leahkastin» (1994) og «Goaskinviellja» (1993) på cd. Selv om jeg ikke har skjønt noe av tekstene, så har det vært noe så fantastisk stort ved musikken hennes.


Sommerstemning med Frida Ånnevik

(15.06.24) Hvordan festivaler løser flere scener på et lite område er variabelt. På Piknik i Parken ble jeg imponert – konsertene gikk sømløst over i hverandre og det var kort avstand mellom de to scenene «Sophie» og «Petrus». Rett etter at Hannah Storm takket for seg på Petrus, kom de første tonene fra Frida Ånnevik på Sophie.


Stille Storm i parken

(15.06.24) Hannah Storm var et nytt møte for meg. Som dagens andre artist hadde hun den kanskje litt smått utakknemlige oppgave å synge rett etter Mannskoret, men det betød ingenting. Rett fra massivt kor til en sart, sterk og ikke minst spennende stemme, det gikk veldig greit.


Mannsterk åpning av Pipfest

(15.06.24) Mannskoret er for deg som ikke tror du liker korsang. Mannskoret har holdt på i 22 år, teller sånn ca. 32 menn (med bakgrunn i underholdningsbransjen) og synger norske svisker. Mannskoret har stått på bøttelista mi i mangfoldige år, men det er først nå jeg har greid å komme meg på konsert med dem. Livet har gjerne kommet i veien.


Kommer Ane Brun nærmere i norsk språkdrakt?

(18.12.22) Hun har oversatt sine egne tekster fra engelsk til norsk, og kommer overraskende godt ut av det. Eller – når det gjelder Ane Brun – akkurat som forventa.


Vakker, ettertenksom julegave fra Ane Brun

(25.12.21) Ane Brun, Moldes mest berømte datter. Alt hun tar i blir til gull.


Superkveld med Ane Brun!

(20.10.21) Det er tydelig at Oslofolk er sultefôret på kvalitets-levende musikk - forståelig nok med ufrivillig hjemmefengsel og i prinsippet null levende konserter siste 1,5 år. Nå skal det tas igjen, og det er en underdrivelse å si at vi er heldige som har så mange dyktige norske artister som er spillesugne. Vinn-vinn. I dag (tirsdag) og i morgen leverer selveste Ane Brun m/band 2 helt utsolgte konserter på Sentrum Scene. Det vil si 1400 publikummere x 2.


Ane Brun kan stjele showet i Grammis

(16.04.21) Det er Spellemanprisutdeling i kveld, og det er ikke bare vi som ligger langt etter hva kalenderen angår. Svenskens Grammis for 2020 deles ut 3. juni – og den store vinneren kan bli Ane Brun.


Man får bare lyst til å holde rundt deg, Ane Brun

(30.11.20) Faren døde, og Ane Brun gikk på en smell. Pappa skulle bare visst hva jenta hans evna å få til.


Stormfulle høyder med Ane Brun

(30.10.20) Det er liksom ikke noen middelvei i Ane Bruns musikk. Hennes uttrykksmidler har alltid vært de sterkeste. En antologi av kontraster, klosset i møte med det begjærlige, famlende gjennom kjærlighetens labyrinter. Euforisk på grensen til det epifaniske, alltid med henrykkelse og overbevisning når gleden gløder.


Ane Brun gir ut to album i høst

(02.09.20) Hun takler koronaen på sitt vis. Ane Brun gir ut to album i høst, og legger ut på turné i Skandinavia og Storbritannia våren og høsten 2021.


- I blei liksom heilt salig ...

(16.07.20) Ane Brun synger strengt tatt om kjærligheten. Hele tida. I en eller annen form. Kort oppsummert: "Somewhere beyond time."


Rønsen møter: Ane Brun

(15.07.20) Ane Brun har blitt verdensstjerne, og det er ikke hver dag hun opptrer på hjemmebane. Torsdag gjør hun to konserter i Bjørnsonhuset sammen med Marthe Eberson. Og – breaking news – guest star: Ola Kvernberg! Vi møtte Ane på Romsdalsmuseet, kvelden i forveien.


Ane Brun – exclusive for Moldejazz

(05.06.20) Moldejazz feirer sine første 60 år denne sommeren, under uvanlige omstendigheter. Men Moldes egen superstjerne kommer!


Ane Brun fyller opp kvinnekvota!

(24.02.20) Ane Brun er snart klar med nytt album. Første singel slippes 28. februar, og PULS har fått en forhåndslytt.


Kunsten å lage cover-album

(18.03.18) Litt smått, liksom? Å synge låter andre har skrevet og gjort populære? Det behøver ikke å være sånn.


Ane Brun: Pop-art på sitt mest sofistikerte

(15.09.15) Det beste norske popalbumet – ever? Det er godt mulig.


Ane Brun: It All Starts With One

(01.10.11) Ane Brun gir nå ut sitt fjerde og etterlengtede studioalbum. Og også denne gang faller hennes briljante låtskrivertalent i skyggen av sin egen fantastiske vokal.


Ane Brun: Live At Stockholm Concert Hall

(23.10.09) Det er ikke lenge siden forrige live-album. Live At Stockholm Concert Hall er likevel en berettiget utgivelse for en av Nordens vakreste vokaler.


Ane Brun: Sjarmerende og stillferdig

(10.10.09) (Kolbotn/Østlandets Blad): Det ble et melankolimaraton av de sjeldne da Ane Brun inntok Kolben sammen med Rebekka Karijord og Jennie Abrahamson torsdag.


Ane Brun: Sketches

(30.09.08) Tidligere i år fikk Ane Brun kraftig kudos og stående penneapplaus for sitt tredje studioalbum Changing of the Seasons. Nå slipper hun, angivelig etter påtrykk fra henrykte fans, en fysisk versjon av det tidligere digitalt tilgjengelige demoalbumet Sketches. Dette er Brun i bare omgivelser, kun akkompagnert av tendre pianotrykk, egen koring og fingre som stryker på strenger. Det låter som alltid fortryllende.


Rock og melankoli på Moldejazz

(16.07.08) To musikalske damer imponerer på den største konsertscenen til jazzfestivalen. Den enes musikk er noe innadvendt og lettere melankolsk, mens den andre byr på aggressiv og røff rock


Ane Brun: Changing Of The Seasons

(09.04.08) I mengden av melankolske syngedamer, er Ane Brun fremdeles dronninga. Hennes nye album er like sårt, personlig og tåredryppende vakkert som en kunne forvente.


Ane Brun: Live In Scandinavia

(16.03.07) Ane Brun er et godt eksempel på at om du jobber hardt og gir jernet, så vil du lykkes. Selvsagt har hun mye å takke Madrugada for, men "Live In Scandinavia" viser hvilken fantastisk gave Ane har å by på.


Ane Brun framfører "Duets" på Hultsfred

(09.05.06) Årets Hultsfredfestival blir gjenstand for en popmusikkhistorisk begivenhet. Ane Brun får med seg 9 av 10 duettpartnere fra suksessalbumet "Duets" på scenen for første (og sannsynligvis siste) gang, opplyser hennes plateselskap Bonnier.


Nytt album fra Ane Brun i november

(14.10.05) Den 21. november slippes albumet ”Duets" med Ane Brun. Albumet inneholder de ti duettene Ane Brun har spilt inn med andre artister i 2004-2005. Sju av låtene er tidligere uutgitt i Skandinavia.


Ane Brun : Spending Time With Morgan

(20.06.03) Ane Brun platedebuterer med den tristeste og sterkeste høstplata jeg har hørt på lenge. Tenkte jeg, helt til jeg skjønte at ”Spending Time With Morgan” er så bra at den også kan trenge gjennom de mest solfylte og sommerkåte junihormoner.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.