Ane Brun og himmel grå - ikke helt på høyden
Ane Brun leverte i Sofienbergparken, men hadde kanskje ikke helt dagen?
Ane Brun / Piknik i Parken, Sofienbergparken / 13.06.24
Ane Brun er en av Norges største nåværende kvinnelige artister. Hun har, siden debuten i 1998, spilt «overalt», har et tyvetalls utgivelser, vært på turné med Peter Gabriel, vunnet en haug med priser, og listen over artister hun har samarbeidet med går over flere sider.
Jeg er helt enig i Christers beskrivelse fra «After the Great Storm» (2020): «Det er liksom ikke noen middelvei i Ane Bruns musikk. Hennes uttrykksmidler har alltid vært de sterkeste. En antologi av kontraster, klosset i møte med det begjærlige, famlende gjennom kjærlighetens labyrinter. Euforisk på grensen til det epifaniske, alltid med henrykkelse og overbevisning når gleden gløder.»
Regnet som meteorologene hadde truet med, gjorde sitt inntog under Bruns konsert uten at det la noen demper på stemningen. For mange var dette kanskje dagens høydepunkt. Bandet hun hadde med seg er superproft, låtmaterialet fantastisk og stemmen hennes er en fryd å lytte til.
Ulempen med en festival er at når man forlater området, så vil hjernen automatisk sammenligne og rangere de forskjellige artistene og opplevelsene. I Sofienbergparken denne dagen fikk vi oppleve sju utrolig dyktige og forskjellige artister.
For min del var det nok Ane Brun som ga meg minst. Det var en utrolig bra konsert, men jeg hadde kanskje litt samme følelsen som etter Dimmu Borgir på Tons of Rock i 2022. I en annen setting hadde jeg nok tenkt helt annerledes, men mellom råheten i stemmen til Hannah Storm, scenepersonligheten til Frida Ånnevik og intensiteten til Mari Boine var konkurransen litt for hard.
Samtidig sier det alt om bookingen til Piknik i Parken, når alle artistene holder et så høyt nivå. Jeg har lyst til å se samtlige igjen!
Del på Facebook | Del på Bluesky
Sommerstemning med Frida Ånnevik
(15.06.24) Hvordan festivaler løser flere scener på et lite område er variabelt. På Piknik i Parken ble jeg imponert – konsertene gikk sømløst over i hverandre og det var kort avstand mellom de to scenene «Sophie» og «Petrus». Rett etter at Hannah Storm takket for seg på Petrus, kom de første tonene fra Frida Ånnevik på Sophie.
Stille Storm i parken
(15.06.24) Hannah Storm var et nytt møte for meg. Som dagens andre artist hadde hun den kanskje litt smått utakknemlige oppgave å synge rett etter Mannskoret, men det betød ingenting. Rett fra massivt kor til en sart, sterk og ikke minst spennende stemme, det gikk veldig greit.
Vakker, ettertenksom julegave fra Ane Brun
(25.12.21) Ane Brun, Moldes mest berømte datter. Alt hun tar i blir til gull.
Ane Brun: Pop-art på sitt mest sofistikerte
(15.09.15) Det beste norske popalbumet – ever? Det er godt mulig.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.