Stille Storm i parken
Hannah Storm var et nytt møte for meg. Som dagens andre artist hadde hun den kanskje litt smått utakknemlige oppgave å synge rett etter Mannskoret, men det betød ingenting. Rett fra massivt kor til en sart, sterk og ikke minst spennende stemme, det gikk veldig greit.
Hannah Storm / Piknik i Parken, Sofienbergparken / 13.06.24
«Men hvor er bassen?» spurte fotografen. Denne ettermiddagen hadde Storm kun med seg gitar og trommer, og uten at jeg har hørt noe av henne tidligere, var jeg enig i at lydbildet kunne vært noen hakk større. Misforstå meg rett: Jeg foretrekker artister som ikke har for mye ræl og unødvendige instrumenter på scenen, men her var det kanskje litt vel minimalistisk. Låtene og stemmen hennes tåler mer trøkk.
Ikke for det: Stemmen hennes er så stor at den tåler å ha så nedstrippa backingband. Låtmaterialet hun presenterte var interessant og spenstig. «When Does A Rumour Become Gospel» kalte hun «en av mine få ikke-kjærlighetssanger». Jeg må innrømme at jeg ikke la veldig merke til for mye hjerrrtesmerrrte, derimot likte jeg godt både musikken og stemmen hennes.
Perfekt festivalmusikk. Perfekt Piknik i Parken-musikk. Årets første festivaldag, på en ordentlig byfestival, midt i hjertet av Løkka. Sofienbergparken er et koselig sted til daglig, men arrangørene har virkelig greid å skape en utrolig trivelig festival.
Storm er ganske fersk i gamet, hun var ferdig på LIMPI (Lillehammer Institute of Music Production and Industries) i 2020 og det tok ikke lang tid før hun var huket inn av bergenske Made og flyttet fra Oslo til Bergen. Såvidt jeg kan telle har hun gitt ut ti singler siden 2022, så selv uten ei fullengdes skive blir det nok å fordype seg i!
Av og til (veldig ofte) tenker jeg over hvor heldig jeg er, som blir introdusert for så mange spennende artister. Norske kvinnelige sangere som jeg garantert aldri hadde hørt om dersom jeg ikke hadde skrevet for Puls. Ævestaden, Hilja, Susanna for å nevne noen – og nå, Hannah Storm.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Ane Brun og himmel grå - ikke helt på høyden
(17.06.24) Ane Brun leverte i Sofienbergparken, men hadde kanskje ikke helt dagen?
Sommerstemning med Frida Ånnevik
(15.06.24) Hvordan festivaler løser flere scener på et lite område er variabelt. På Piknik i Parken ble jeg imponert – konsertene gikk sømløst over i hverandre og det var kort avstand mellom de to scenene «Sophie» og «Petrus». Rett etter at Hannah Storm takket for seg på Petrus, kom de første tonene fra Frida Ånnevik på Sophie.
Kanonkveld med Kiefer Sutherland
(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.