Man får bare lyst til å holde rundt deg, Ane Brun
Faren døde, og Ane Brun gikk på en smell. Pappa skulle bare visst hva jenta hans evna å få til.
Hvis jeg forstår det rett, er både «After the Great Storm» og «How Beauty Holds the Hand of Sorrow» skrevet i dyp sorg. Det er altså naturlige årsaker til at det har gått fem år siden forrige studioalbum med eget låtmateriale, «When I’m Free».
I mellomtida fikk vi «Leave Me Breathless, et reint cover-album. Og se så, om hun ikke tar en liten Taylor Swift og Lambchop – med nytolkning av en av sine egne låter. «Don’t Run and Hide» er nesten like flott i akustisk piano-utgave. Er sangen fin, så er sangen fin – sånn er det med den saken.
Hennes trofaste partnere, produsentene Anton Sundell og Martin Hederos, er stadig Ane Bruns venstre og høyre hånd. I dannelsen av det totale lydbildet, tror jeg de nesten må kunne betraktes som en trio.
Ofte greier trioen seg med bare ett instrument som akkompagnement, men stryker- og korarrangementene er også nydelige. Hvilken retning Ane Brun er på vei – det elektronisk inspirerte og pop’ete, eller det reint akustiske? Jeg håper og tror hun skal være pop-stjerne i mange år. Så kan hun jo sette seg ved pianokrakken eller henge gitaren over skuldrene - og spille de samme sangene helt aleine, når det passer seg sånn?
Ane Brun er like flink, like bedårende, like troverdig - i alle format.
Her har du Ane Brun i lystig lag, rett før hun skulle på scenen under årets Moldejazz - tre måneder før disse flotte albumene skulle nå dine høyttalere.
ANE BRUN
How Beauty Holds the Hand of Sorrow
Balloon Ranger Recordings/Universal
Del på Facebook | Del på Bluesky