PiP: Magiske Mari Boine

Jeg har i perioder lyttet mye til Mari Boine, selv om det er noen år siden sist. Hvorvidt jeg oppdaget henne via Jan Garbarek, eller om det var motsatt, har forlengst gått i glemmeboken. Jeg har hatt både «Leahkastin» (1994) og «Goaskinviellja» (1993) på cd. Selv om jeg ikke har skjønt noe av tekstene, så har det vært noe så fantastisk stort ved musikken hennes.

---

Mari Boine / Piknik i Parken, Sofienbergparken / 13.06.24

Av Siri Bjoner // 16.06.24

---

I fjor kom «Amame» med Bugge Wesseltoft på piano. Denne kvelden var det Mari Boine og bandet hennes som serverte «verdensmusikk» av ypperste klasse.

Man trenger fortsatt ikke skjønne tekstene for å nyte musikken hennes. Jeg vokste opp på 70-tallet, så selvfølgelig «Veiviseren» (1987), hørte om Kautokeino-opprøret, lærte om sjøsamer og østsamer og sørsamer, reagerte på uretten som har blitt gjort mot samer opp gjennom tidene. Tvangsfornorsking og -assimilering, lest om myter og overtro. Det er først den senere tid jeg har lært at det finnes ca. et dusin samiske språk, som er vidt forskjellige. To av disse ble utdødd på 1800-tallet, to av dem dette årtusen.

Dermed er bildene hun produserer i hodet mitt rimelig fantastiske. Det er bare å lene seg tilbake og nyte. At Piknik i Parken plasserer henne mellom Frida Ånnevik og Ane Brun er et tøft og sprekt valg, men det funker! Kanskje temaet for dagen var «sterke norske kvinnerøster»? Gjennom hele dagen var tilsiget av publikummere til parken jevnt, og innen Boine gikk på var klokka etter arbeidstid og parken begynte å fylles.

Stemmen til Boine er magisk. Vever og sterk, naken og pompøs (i ordets sanne mening). Hun greier på en fantastisk måte å kombinere elementer fra mange genre med joiken, og resultatet er både unikt og spenstig.

Kunsten med å ta tradisjonelle «verdensmusikk-elementer» og gjøre dem interessante og appellerende for allmenheten, den er viktig. En levende kulturarv er viktig, og for å opprettholde den må det dyktige krefter og fornyelse til. Det hjelper lite å forske på etymologien bak tersamisk når språket ikke brukes og dør ut.

Da er det spesielt viktig med artister som Mari Boine, som er så fantastisk dyktig at hun spiller på alt fra jazz- til metallfestivaler over hele verden, og som skaffer seg nye lyttere hvor enn hun opptrer. Jeg er litt usikker hvor mange ganger jeg har sett henne nå, og i hvor mange forskjellige sammenhenger, men jeg gleder meg også til neste gang!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky