Kunsten å lage cover-album

Litt smått, liksom? Å synge låter andre har skrevet og gjort populære? Det behøver ikke å være sånn.


Ane Brun (42) og Ida Maria (37) har mer enn nok å ta av fra eget lager, men med få måneders mellomrom har de valgt å gi ut hvert sitt cover-album. Oppsiktsvekkende gode album, begge to – og med bemerkelsesverdig mange likheter.

Ane Brun åpner med «I Want To Know What Love Is». En vidunderlig fin pop-låt, men ikke akkurat den du finner fram om du vil velge credibilitet. Sangen kom ut i 1984, gikk til topps på hitlistene verden over, og vil sannsynligvis stå igjen som den eneste låta det amerikanske bandet Foreigner vil bli huska for. I Ane Bruns versjon får vi høre hvor ufattelig fin den egentlig er.

Ingrid Olava utgjør duoen Innlandet sammen med pianisten Andreas Ulvo. De har valgt «Africa» som åpningskutt. Heller ikke det et spesielt credibelt valg. Toto er for glatte, for «flinke», til å gå rett hjem hos Ingrid Olavas trofaste fans. Toto er virkelig noe helt annet – det stikk motsatte! – av Jokke & Valentinerne!

Olava har i mine ører litt trøbbel i det lave stemmeleiet, men fyller registeret til de grader når denne sangen tas opp i de øvre luftlag. Tåredryppende vakkert.

Ane Brun synger «You Were Always On My Mind» som om det ikke var Willie Nelson, men Ane Brun som hadde skrevet den. Så tar hun igjen dette «upopulære» valget – «Hero», sangen Mariah Carey er mest kjent for - før hun følger opp med Maria McKees «Show Me Heaven». To nydelige versjoner – og ja, Ane Brun er nok mer glad i helt vanlig popmusikk enn vi til nå har fått inntrykk av.

Intet til kjernefansen, hva låtutvalg angår? Jo da – her kommer Nick Caves «Into My Arms». Oh Lord, som det heter i refrenget. Og det er virkelig vanskelig å lage cover-album uten å gå innom Bob Dylan. «Girl From The North Country» og en up-tempo utgave av «Make You Feel My Love».

Finalen kommer med Joni Mitchells «Big Yellow Taxi», og Ane Brun tolker i mine ører Mitchell bedre enn Dylan.

Det er kanskje unødvendig å fortelle at akkompagnementet er delikat, men ytterst sparsomt. Så er også tilfelle når Ingrid Olava med få unntak utelukkende får følge av Andreas Ulvos akustiske piano. Så nakent som overhodet mulig, et uttrykk som passer «Back To Black» (Amy Winehouse) perfekt.

Fullstendig magisk blir det, når Innlandet tolker trad american folk song/Bob Dylan i «Shenandoah». Dette må være verdens vakreste elv! Og Oscar Danielsons «Besvärjelse» er neppe blitt framført finere.

Hva kan vel da passe bedre enn å avrunde med Henri Macinis «Moon River», skrevet for «Breakfast at Tiffany’s» i 1961, med selveste Audrey Hepburn i hovedrollen?


ANE BRUN
Leave Me Breathless
Balloon Ranger Recordings/Universal


INNLANDET
Innlandet
Soundcanbeseen/Musikkoperatørene


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ane Brun og himmel grå - ikke helt på høyden

(17.06.24) Ane Brun leverte i Sofienbergparken, men hadde kanskje ikke helt dagen?


Elfenbenmagi med Ingrid Olava

(11.09.23) “When in Rome” - når man først har greid å uforvarende komme seg på Ingrid Olava konsert (jeg skulle bare se Ævestaden, jeg) så får man nesten prøve å få til en anmeldelse. Heldigvis gikk det veldig greit at jeg tok bilder, “men helst ikke fra pit'en” og det er helt greit for meg. Jeg vet hvor irriterende det kan være med fotografer som bare står i veien.


En stillferdig reise med Ingrid Olava

(06.09.23) Hun forhaster seg ikke, men nå er ventetida over. Ingrid Olava er her med sitt femte album.


Kommer Ane Brun nærmere i norsk språkdrakt?

(18.12.22) Hun har oversatt sine egne tekster fra engelsk til norsk, og kommer overraskende godt ut av det. Eller – når det gjelder Ane Brun – akkurat som forventa.


Vakker, ettertenksom julegave fra Ane Brun

(25.12.21) Ane Brun, Moldes mest berømte datter. Alt hun tar i blir til gull.


Superkveld med Ane Brun!

(20.10.21) Det er tydelig at Oslofolk er sultefôret på kvalitets-levende musikk - forståelig nok med ufrivillig hjemmefengsel og i prinsippet null levende konserter siste 1,5 år. Nå skal det tas igjen, og det er en underdrivelse å si at vi er heldige som har så mange dyktige norske artister som er spillesugne. Vinn-vinn. I dag (tirsdag) og i morgen leverer selveste Ane Brun m/band 2 helt utsolgte konserter på Sentrum Scene. Det vil si 1400 publikummere x 2.


Ane Brun kan stjele showet i Grammis

(16.04.21) Det er Spellemanprisutdeling i kveld, og det er ikke bare vi som ligger langt etter hva kalenderen angår. Svenskens Grammis for 2020 deles ut 3. juni – og den store vinneren kan bli Ane Brun.


Man får bare lyst til å holde rundt deg, Ane Brun

(30.11.20) Faren døde, og Ane Brun gikk på en smell. Pappa skulle bare visst hva jenta hans evna å få til.


Stormfulle høyder med Ane Brun

(30.10.20) Det er liksom ikke noen middelvei i Ane Bruns musikk. Hennes uttrykksmidler har alltid vært de sterkeste. En antologi av kontraster, klosset i møte med det begjærlige, famlende gjennom kjærlighetens labyrinter. Euforisk på grensen til det epifaniske, alltid med henrykkelse og overbevisning når gleden gløder.


Ane Brun gir ut to album i høst

(02.09.20) Hun takler koronaen på sitt vis. Ane Brun gir ut to album i høst, og legger ut på turné i Skandinavia og Storbritannia våren og høsten 2021.


- I blei liksom heilt salig ...

(16.07.20) Ane Brun synger strengt tatt om kjærligheten. Hele tida. I en eller annen form. Kort oppsummert: "Somewhere beyond time."


Rønsen møter: Ane Brun

(15.07.20) Ane Brun har blitt verdensstjerne, og det er ikke hver dag hun opptrer på hjemmebane. Torsdag gjør hun to konserter i Bjørnsonhuset sammen med Marthe Eberson. Og – breaking news – guest star: Ola Kvernberg! Vi møtte Ane på Romsdalsmuseet, kvelden i forveien.


Ane Brun – exclusive for Moldejazz

(05.06.20) Moldejazz feirer sine første 60 år denne sommeren, under uvanlige omstendigheter. Men Moldes egen superstjerne kommer!


Ane Brun fyller opp kvinnekvota!

(24.02.20) Ane Brun er snart klar med nytt album. Første singel slippes 28. februar, og PULS har fått en forhåndslytt.


Ane Brun: Pop-art på sitt mest sofistikerte

(15.09.15) Det beste norske popalbumet – ever? Det er godt mulig.


Ane Brun: It All Starts With One

(01.10.11) Ane Brun gir nå ut sitt fjerde og etterlengtede studioalbum. Og også denne gang faller hennes briljante låtskrivertalent i skyggen av sin egen fantastiske vokal.


Øya: Fortryllende Olava

(12.08.10) (Oslo/PULS): Hun kom, så trollbandt hun publikum i 45 minutter. Så forlot hun scenen med en tåre i øyekroken. Det var det flere av oss i publikum som hadde også.


Ingrid Olava: The Guest

(21.02.10) Ingrid Olavas «The Guest» er en eneste stor nytelse.


Ane Brun: Live At Stockholm Concert Hall

(23.10.09) Det er ikke lenge siden forrige live-album. Live At Stockholm Concert Hall er likevel en berettiget utgivelse for en av Nordens vakreste vokaler.


Ane Brun: Sjarmerende og stillferdig

(10.10.09) (Kolbotn/Østlandets Blad): Det ble et melankolimaraton av de sjeldne da Ane Brun inntok Kolben sammen med Rebekka Karijord og Jennie Abrahamson torsdag.


Ane Brun: Sketches

(30.09.08) Tidligere i år fikk Ane Brun kraftig kudos og stående penneapplaus for sitt tredje studioalbum Changing of the Seasons. Nå slipper hun, angivelig etter påtrykk fra henrykte fans, en fysisk versjon av det tidligere digitalt tilgjengelige demoalbumet Sketches. Dette er Brun i bare omgivelser, kun akkompagnert av tendre pianotrykk, egen koring og fingre som stryker på strenger. Det låter som alltid fortryllende.


Rock og melankoli på Moldejazz

(16.07.08) To musikalske damer imponerer på den største konsertscenen til jazzfestivalen. Den enes musikk er noe innadvendt og lettere melankolsk, mens den andre byr på aggressiv og røff rock


Ingrid Olava: Juliet's Wishes

(22.04.08) Dette er ikke en "lovende debut". "Juliet's Wishes" er et voksent og fullendt produkt, ei plate som måtte beskrives som oppsiktsvekkende vellykka - helt uavhengig av om utøveren var et ubekrevet blad eller hadde et langt liv i musikken bak seg. Sensasjonelt bra, frøken Olava!


Ane Brun: Changing Of The Seasons

(09.04.08) I mengden av melankolske syngedamer, er Ane Brun fremdeles dronninga. Hennes nye album er like sårt, personlig og tåredryppende vakkert som en kunne forvente.


Ingrid Olava: Only Just Begun (sgl)

(17.01.08) Her kommer Ingrid Olava. Og hun har bare såvidt begynt.


Ane Brun: Live In Scandinavia

(16.03.07) Ane Brun er et godt eksempel på at om du jobber hardt og gir jernet, så vil du lykkes. Selvsagt har hun mye å takke Madrugada for, men "Live In Scandinavia" viser hvilken fantastisk gave Ane har å by på.


Ane Brun framfører "Duets" på Hultsfred

(09.05.06) Årets Hultsfredfestival blir gjenstand for en popmusikkhistorisk begivenhet. Ane Brun får med seg 9 av 10 duettpartnere fra suksessalbumet "Duets" på scenen for første (og sannsynligvis siste) gang, opplyser hennes plateselskap Bonnier.


Nytt album fra Ane Brun i november

(14.10.05) Den 21. november slippes albumet ”Duets" med Ane Brun. Albumet inneholder de ti duettene Ane Brun har spilt inn med andre artister i 2004-2005. Sju av låtene er tidligere uutgitt i Skandinavia.


Ane Brun : Spending Time With Morgan

(20.06.03) Ane Brun platedebuterer med den tristeste og sterkeste høstplata jeg har hørt på lenge. Tenkte jeg, helt til jeg skjønte at ”Spending Time With Morgan” er så bra at den også kan trenge gjennom de mest solfylte og sommerkåte junihormoner.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.