Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre

Mannsterk åpning av Pipfest

Mannskoret er for deg som ikke tror du liker korsang. Mannskoret har holdt på i 22 år, teller sånn ca. 32 menn (med bakgrunn i underholdningsbransjen) og synger norske svisker. Mannskoret har stått på bøttelista mi i mangfoldige år, men det er først nå jeg har greid å komme meg på konsert med dem. Livet har gjerne kommet i veien.


Mannskoret / Piknik i Parken, Sofienbergparken / 13.06.24


Første festivaldag, første band, 24 korister.

Når det er snakk om artister som gjør coverversjoner som blir helt annerledes (les: «bedre») pleier jeg å dra frem «Hurt», skrevet av Trent Reznor og gjort til allemannseie av Johnny Cash. Hvorfor nevner jeg dette? Jeg digger alle låtene de sang i originalversjon (selv om jeg foretrekker Seigmen sin variant av «Hjernen er alene»), men fyttikatta – dette var så rått. Jeg mistenker at dersom jeg hadde måttet velge mellom originalen og korversjonen, hadde jeg valgt sistnevnte.

Hvilken stemmeprakt! Og stakkars dirigenten, da, som hadde ødelagt armen. Angivelig under et forsøk på å øve inn ei låt av Napalm Death (som vi heldigvis ikke fikk høre).

I 2022 beskrev de seg som «Seks trøndere, fire trondhjemmere, to nordtrøndere, atten skaptrøndere og en bergenser» - men la deg ikke lure. Om du ikke får ståpels og lyst til å høre noen timer til med deilig korsang av en slik herlig konsert, bør du få sjekka hørselen. Dette imponerte.

Ikke minst er det veldig hyggelig med artister som er så pratsomme med publikum!

Eneste minuset: alt for få låter. Jeg håper ikke livet legger ut nye snubletråder neste gang de speller i by’n, for da skal jeg dit, helt klart!

Låtliste: Forbudte følelser (Raga Rockers cover) // Barnesang // Suksess (Jokke & Valentinerne cover) // Verdiløse menn (Jokke med Tourettes cover) // Hjernen er alene (deLillos cover) // Hvis jeg var deg (Jokke & Valentinerne cover) // Fritt liv (Raga Rockers cover)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ane Brun og himmel grå - ikke helt på høyden

(17.06.24) Ane Brun leverte i Sofienbergparken, men hadde kanskje ikke helt dagen?


Massive avslutning av torsdagens PiPfest

(17.06.24) Når jeg sitter her og skriver dette, ser jeg opp mot et av bildene til 3D aka Robert Del Naja. Han har brukt sin status som politisk aktivist og kunstner til å produsere opptil flere trykk, der inntektene har gått til Ukraina og Gaza. At Massive Attack tar klare politiske standpunkt skal ingen være i tvil om. At det var høyre øreplugg som hadde HATE og venstre som hadde LOVE i store bokstaver, hadde kanskje ingen betydning? På armen hadde han et hvitt sørgebånd der det sto VIVA PALESTINA.


PiP: Magiske Mari Boine

(16.06.24) Jeg har i perioder lyttet mye til Mari Boine, selv om det er noen år siden sist. Hvorvidt jeg oppdaget henne via Jan Garbarek, eller om det var motsatt, har forlengst gått i glemmeboken. Jeg har hatt både «Leahkastin» (1994) og «Goaskinviellja» (1993) på cd. Selv om jeg ikke har skjønt noe av tekstene, så har det vært noe så fantastisk stort ved musikken hennes.


Sommerstemning med Frida Ånnevik

(15.06.24) Hvordan festivaler løser flere scener på et lite område er variabelt. På Piknik i Parken ble jeg imponert – konsertene gikk sømløst over i hverandre og det var kort avstand mellom de to scenene «Sophie» og «Petrus». Rett etter at Hannah Storm takket for seg på Petrus, kom de første tonene fra Frida Ånnevik på Sophie.


Stille Storm i parken

(15.06.24) Hannah Storm var et nytt møte for meg. Som dagens andre artist hadde hun den kanskje litt smått utakknemlige oppgave å synge rett etter Mannskoret, men det betød ingenting. Rett fra massivt kor til en sart, sterk og ikke minst spennende stemme, det gikk veldig greit.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.