Ane Brun : Spending Time With Morgan
Ane Brun platedebuterer med den tristeste og sterkeste høstplata jeg har hørt på lenge. Tenkte jeg, helt til jeg skjønte at Spending Time With Morgan er så bra at den også kan trenge gjennom de mest solfylte og sommerkåte junihormoner.
Humming One Of Your Songs klistrer seg til netthinna allerede ved første gjennomhøring. Så unorsk, og så påtrengende intenst og lidenskapelig, tenker jeg. Trist og fortellende som Nick Drake, snirklende originalt og levende som Joni Mitchell, men først og fremst ærlig og ekte som Ane Brun selv.
Her er det nemlig ingen andre enn henne selv som har fått bestemme. Plata er gitt ut på hennes eget selskap, DeErMineRecords, som hun har etablert fra basen i Stockholm. Rett før den berømte Bergensbølgen, forlot hun nemlig vestlandsbyen og flyttet til Sverige for tre år siden. Det er her hun har utviklet seg, funnet de riktige musikerne og opparbeidet et navn.
Plata tikker videre inn i radiolistede Are They Saying Goodbye?. Tekst, melodi, stemme, gitar. Alt høres like viktig ut, og alle elementene er sterke nok hver for seg til å gjøre en bra plate alene. Ordene er glimrende formulert og artikulert, der engelsk-kunnskapen ligger langt over gjennomsnittet blant norske artister. Melodiene er fengende og interessante, og fulle av uforutsigbare former og vendinger. Og stemmebåndet bærer på et naturlig talent, som kan være både spennende og behagelig sovbart på en gang.
Det siste elementet, gitaren, fortjener sitt eget avsnitt. Platetittelen Spending Time With Morgan er en beskrivelse av Ane Bruns forhold til sin egen Morgan-gitar, som hun for første gang fant glede i som 21 åring. Siden den gang har de fulgt hverandre som erteris. I dag, seks år etter, er det nettopp seksstrengern som er selve bæreelementet på Ane Bruns aller første langspiller.
Som gitarist viser hun også sin storhet og originalitet som musiker. I stedet for å velge den lette utveien med standard grep-spilling, bruker Ane Brun gitaren til å forme sin helt spesielle egenart. Mer som Ani DiFranco enn Unni Wilhelmsen, for å bruke en passende og en uforståelig referanse fra øvrige Brun-anmeldelser. Teknisk sett spiller hun også upåklagelig godt. Ikke bare for jente å være (unnskyld fordommene), men nok til å imponere enhver gitarist innenfor sjangeren.
Men, fra båssetting til det Spending Time With Morgan egentlig handler om, nemlig følelser. Ane Brun har laget et album som beveger, som forteller historier, og som er arrangert fullt av stilfulle detaljer. Den i utgangspunktet stille Humming One Of Your Songs løftes opp av et fantastisk strykearrangement. I Shot My Heart er mer rocka og møkkete i forkledning av steelgitarer, trommer og riffete elgitarer. So You Did It Again er en bluesfarget uptempo-låt, som genialt bryter opp de mer trykkende og triste visene. Videre følger en samling vuggesanger, før hun binder plata sammen ved å avslutte med en kortversjon av åpningssporet, og høydepunktet, Humming One Of Your Songs.
Ane Brun passer innunder den folk-inspirerte singer-songwriter-tradisjonen, men med sin genuine utstrålingskraft burde hun kunne appellere til musikkelskere i alle sjangre. Vi burde være stolte av at Ane Brun er en av våre, selv om hun måtte til Sverige for å finne den rette sounden.
Del på Facebook | Del på Bluesky