Sepultura: Nation (sgl)

Første smakebit på det nye Sepultura-albumet er klart for verden. Og det er vi glade for! To spor er det vi får servert på denne singelen. De braker løs på typisk Sepultura-vis med Sepulnation.


Det er tungt, seigt og har det gode, gamle Sepultura-soundet vi kjenner så godt; seige riff med skingrende gitarer innimellom. Det er rytmer som gjør at du bare henge med. Men så er denne låta over, og de fortsetter med "One Man Army". Det er plutselig ikke like tøft lengre. Faktisk en litt dvask låt, spør du meg.

Direkte nyskapende vil jeg ikke kalle disse to sporene, og vi får bare håpe at den nye skiva ikke bare blir en kopi av det de har gjort tidligere...

Likevel; jeg gleder meg til albumet kommer, og er spent på om de klarer å leve opp til påstanden fra presseskrivet: - De har utviklet seg from a tribe to a nation.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sepultura - stort og tungt

(27.06.22) Kjære søte bestemor som sto midt på, helt foran inn mot barrikadene da Sepultura spelte: Du er kul! Rockemusikk kjenner helt klart ingen aldersgrense!


Sepultura: Kairos

(20.07.11) Ordet betyr "grav", men Sepultura lever fortsatt og har overlevd seg selv flere ganger siden oppstarten i 1984. Mange fans begravde bandet da "Mr. Sepultura", Max Cavalera, sluttet i 1996.


NRF: Broderlig brutalitet

(10.07.10) (Kvinesdal/PULS): Visst eksisterer Sepultura, men Cavalera Conspiracy er definitivt det nærmeste vi kommer 90-talls storheten i 2010. Med både Igor og Max Cavalera på scenen serveres det brasiliansk krutt så det lukter svidd lang vei.


Sepultura spilte nye låter i Rio

(22.01.01) Sepultura benytta den store metal-happeningen under Rock In Rio til å teste nye låter på de 150.000 publikummerne. Latin-amerikanerne er forresten et merkelig folkeferd: Det var Iron Maiden som var headliner, ikke Sepultura...


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.