Festivaldager i Bendiks - Lørdag

(Kristiansand/PULS): Dag 2 av Festivaldager i Bendiks kunne by på strålende vær, en magisk Kari Bremnes, en folkelig Henning Kvitnes og et spillesugent Hellbillies.

---

Festivaldager i Bendiks / Bendiksbukta, Kristiansand / 17.07.21

Av Espen R. Hovelsen // 18.07.21

---

Kari Bremnes åpner lørdagens trippelkonsert. Hun starter pent og pyntelig med «E du nord», men derfra og ut tar hun publikum med seg på en reise gjennom mørket, via lyset og tilbake til mørket. For det er store kontraster i det musikalske universet til Bremnes.

Tidlig i konserten får vi hennes mesterlige gjendiktning av Dylan Thomas-diktet "Do not go gentle into that good night" – «Gå ikkje rolig». Dette er pur kunst - tungt, tøft, sakralt og mektig. I gårsdagens anmeldelse kalte jeg Erlend Ropstads band for «et kraftverk». Bandet til Kari Bremnes er derimot et maskineri av en annen verden. Et blytungt og velsmurt maskineri som tar pusten fra en. Gitarsoloen Børge Petersen-Øverleir gjør i låta «Skrik», er en gåsehudfremkallende maktdemonstrasjon jeg knapt har hørt maken til i konsertsammenheng.

«Sangen om fyret ved Tornehamn» spilles selvfølgelig også, som om ikke gåsehuden var heftig nok fra før. Dette var rett og slett magisk fra start til slutt, og Bremnes og bandet får festivalens første og eneste stående applaus fra et trollbundet publikum.

And now for something completely different… Henning Kvitnes har den utakknemlige oppgaven å hoppe etter Kari. Han rusler inn på scenen i åttedraget for å gi oss en dose folkelig countryrock. Publikum skråler velvillig med på de største hitene hans, «Ut å vekke sola», «Evig eies (kun et dårlig rykte)», «Sånne som oss» og «Guttær», men han sliter litt med å holde på oppmerksomheten til publikum. Likevel, en trivelig konsert med et proft band.

Stemningen er særdeles god når klokka nærmer seg 22.00 og Hellbilles entrer scenen for å avslutte kvelden og festivaldagene. For et band som har vært 20 år på vegen (nærmer seg vel 25 nå), har nok koronapausen vært ekstra tung å svelge, men det er lite rust i maskineriet til brødrene Haugen og co denne kvelden. Aslag lover å spille masse gammelt og noe nytt. «Mørkemann» er åpningslåta, før vi skal helt tilbake til 1993 og tittelsporet fra «Pela stein» . Noen smakebiter fra det kommende albumet får vi også, men det er selvsagt de gode, gamle låtene som høster mest begeistring i sommernatten. «Leite etter lykka», «Sju», «Råka tå ei pil» og «Søvnlaus» leveres på mesterlig vis. Og ikke minst vakre «Røta», med Lars Håvard Haugen på vokal.

På første ekstranummer «Den finast eg veit» lar folk smittevern være smittevern og samler seg foran scenen til fylledans og klining, før festen avsluttes på sedvanlig Hellbillies-vis med «Ei krasafaren steinbu». Et verdig punktum for to særdeles vellykkede festivaldager i Bendiksbukta.

En stor takk må rettes til arrangøren Dirty Old Town, som tør å satse i vanskelig konserttider. Ved å arrangere i Bendiksbukta, som har en reell publikumskapasitet på 10.000, kan 600 publikummere lett holde nødvendig avstand og samtidig nyte god mat og drikke, flotte fasiliteter og behagelige konsertopplevelser på et idyllisk anlagt festivalområde. Snakk om å gjøre det beste ut av situasjonen! Likevel må det være lov å håpe at tilskuerantallet kan tidobles neste sommer.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky