Hellbillies - Urban Twang - Puls - Lene Marlin - Norske & Engelske tekster

"Hva mener Arne Moslåtten med å åpne albumet med et så loslitt tema som norske kontra engelske tekster?" Slik åpna vi vår anmeldelse av det sjuende Hellbillies-albumet, "Urban Twang". Tekstforfatter Moslåtten har ett og annet å melde i sakens anledning - og Hellbillies får selvsagt ordet. Vi hadde nær sagt; om bare Kongeriket kunne få flere slike reflekterte ordkunstnere. Her har du Moslåtten:

Av Anonym // 09.03.01

---

Hei!

Takk for en fin anmeldelse!

Jeg føler at det er et lite behov for å presisere hva jeg mener.

Etter å ha skrevet tre forskjellige tekster til "Spel Jonny, Spel", oppdaget vi at det er supervanskelig å skrive rene poptekster på norsk. Vi har egentlig aldri gjort en slik tekst som dette før, og det har med antall repetisjoner og refrenglinjer å gjøre.

Tekster som har en historie/fortelling er greit, repeterende poptekster der lyden av språket kanskje er det mest vesentlige er ikke greit.

Ikke fordi det er noe feil med språket, men fordi jeg føler at Norge mangler en dimensjon når det gjelder poptekster, og det går på hvordan vi forholder oss til repetisjoner. Slik jeg ser det, er Norge i en særstilling her, og det går langt tilbake til debattene rundt Arne Bendiksen og Åge Aleksandersens tekster der visse proffessorer ble trukket inn for å vise hvor dårlig det var.

Resultatet er at vi etter den tid krever et distinkt innhold av poptekstene. Hvis de ikke har det, så er de også dårlige. Vi er spesielle i Norge ved at vi krever at rene poptekster skal ha et litterært innhold. Hvis vi tenker på Sverige f.eks så kan de stå å hyle Göteborg i fire minutter, og det er OK. Sånt er ikke mulig i Norge.

Jeg snakker først og fremst om repetisjoner av typen må, må ,må må, må, må skynde meg å gå, gå, gå, gå, gå, gå osv. Det blir i Norge oppfattet som utålelig dumt.

Vi oppfatter ikke linjen Go, go, go Jhonny go, go som like utålelig dum.

Så kan du spørre om det er nødvendig å være så åndsforlatt i poptekster. Hvorfor ikke skrive en god tekst? Det er bare det at repetisjonene ikke er til å unngå, og det får utsagn som Jeg tenker, derfor er jeg til å bli utålelig dumme i Norge.

Du skal ikke se bort fra at dette er en av mange årsaker til at Norge ikke er like store internasjonalt som Sverige. Resultatet er nemmelig at nye band som vil skrive på norsk har store vansker med å komme seg fram pga. vår nasjonale intoleranse for repetisjoner. De blir derfor tvunget til å skrive på engelsk.

Derfor syns jeg ikke at temaet er så veldig loslitt. Det er en høyst levende realitet i Norge i dag. Heldigvis blir ikke Rap-musikken rammet av dette på samme måte fordi de har så mye tekst å formidle at de kan komme unna med repetisjoner.

Hvis Lene Marlin hadde skrevet tekstene sine på norsk, så er det min påstand at hun ikke hadde klart å slå gjennom i Norge, og grunnen ville vært tekstene og repetisjonene - uansett hvor gode tekstene hadde vært.

Det kan selvsagt virke rart at jeg klager, som ikke i nevneverdig grad har vært utsatt for pepper når det gjelder norske tekster, men vi har tidligere ikke hatt behov for repetisjoner i samme grad som på "Spel Jonny, Spel".

Når vi plutselig måtte repetere, ble problemet nokså klart.

(Her har du PULS-anmeldelsen av "Urban Twang".)

---

Del på Facebook | Del på Bluesky