Siste dans med Henning Kvitnes? Nei! Nei! Nei!

Og dette skal liksom være slutten på en karriere på scenen? Måtte gudene forby. Henning Kvitnes har aldri strålt like magnetisk i live-format.

---

Henning Kvitnes / Sentrum Scene / 27.03.25

Av Arild Rønsen // 31.03.25

---

Som jeg antyda i anmeldelsen av «I havn», byr Henning Kvitnes & Gutta i Bandet på stramt regissert, relativt tung pop/rock. Han ble kjent gjennom hva som skulle kalles roots-miljøet i Norge utover på 80/90-tallet, men som 66-åring har han landa trygt i det musikalske landskapet vi kjenner fra Lars Winnerbäck og Ulf Lundell.

De gjør en glitrende jobb alle sammen, alle gutta i bandet. Men mest legger publikum antageligvis merke til Jon-Willy Rydningen. Slank som en ål og med en frisyre som var på moten i Haight-Ashbury i 1969 gjør han lite eller intet for å framheve seg sjøl. Men han er en gigant der han håndterer sine tangenter.

Mesteparten av materialet er selvfølgelig henta fra «I havn», men bandet dypdykker også i Hennings eldre sanger. I 2007 gjorde han sin danske kollega Poul Krebs’ blinkskudd «Sådan nogen som os» til en klassiker også nord for Kattegat. «Sånne som oss» er nærmest ord for ord oversatt til norsk, men her hjemme vil sangen for alltid bli knytta til Henning Kvitnes. Og et fullsatt Sentrum Scene trykker den selvfølgelig til sitt bryst.

Avslutningsvis får vi en av Henning Kvitnes’ originale klassikere – «Guttær»:

Jeg er bare en pilgrim på denne veien
Guttær
Og den har aldri vært mitt hjem

Når han nå truer med å legge opp, får vi tolke denne teksten som vi vil. Spør du meg, vil jeg mene denne pilgrimen knapt har tatt fatt på sin fluktrute.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky