Historisk bra, Henning Kvitnes!
Han sjokkåpner med noe som ligner en nyinnspilling av «Saturday Night Fever». Men ikke skru av! Henning Kvitnes har lagd sitt uten sammenligning beste album, ever.
Det hviler et tungt alvor over dette albumet. Som om Henning ønsker å ta et verdig farvel med oss. Fra presseskrivet: «Albumet kommer ut nesten på dagen 45 år etter hans første med Young Lords, og blir også hans siste studioalbum – i hvert fall under eget flagg.» Skal vi virkelig tro på det?
Han synger om «Springsteen-poesi». Men se på dette, da.
Mens jeg ennå er 66
Skal jeg tro på neste sommer
Ja, nyte høstens farger
Håper vinteren blir snill
Mens jeg ennå er 66
Skal jeg lengte imot våren
Og drømme det er sant
At jeg kan gjøre som jeg vil
Snart skal jeg pakke sekken
Og gjøre reisa en gang til
Være stolt av det jeg sto for
Ta de siste ekstra mil
Ja, riste av meg redsel
Og byrder jeg bar så trofast
Ja, noe har jeg vel fått til
Gitaren min og jeg.
Ja, det skal gudene vite at du har fått til, Henning! Du synger om at det er «langt mellom gullkorna og fengende refreng». Men aldri har gullkorna og de fengende refrengene ligget så tett som denne gangen. Dette er rett ut sagt et eventyr av et album.
Med unntak av «Støvets år», der melodien er skrevet av Jonas Fjeld, står Henning Kvitnes sjøl for all tekst og melodi.
"Ting er som de er" må bli en klassiker i den norske pop/rock-katalogen, og samarbeidet med Eva Weel Skram er utsøkt.
Sammen og hver for seg har de vært ikke mindre enn 11 musikere i studio. Ut på tur skal bandet se sånn ut:
Henning Kvitnes
Finn Tore Tokle - bass
Jon-Willy Rydningen - tangenter
Tor Hauge - trommer
Håvard Bendiksen /Mats Raknerud/Eivind Y Petersen - gitar
Fire gitarister; høres ut som et lag som skal ut på rock-turné!
Del på Facebook | Del på Bluesky