Kari Bremnes er til for å nytes

Det har tatt tid å få «orden» på disse sangene. Når de først når oss, flyter de av gårde som en vindstille dag ved Tanaelvas bredder.


Kari Bremnes er en usedvanlig flink låtskriver. Som tekstforfatter kan hun skrive om alt mulig; om livet med katten sin i sofaen, om å elske sitt publikum, om kriger og flyktningstrømmer. Uansett hva hun skriver om, gjør hun tekstene nære og varme.

Sånn er også musikken. Det blir aldri mye støy med Kari Bremnes, og langvarig samarbeidspartner Bengt E. Hanssen veit nøyaktig hva slags lyd som kler låtskriverens materiale.

I tillegg til å holde hoff i keyboard-avdelinga, legger Hanssen støttevokal, samtidig som han styrer programmeringa. I dette mini-bandet finner du ellers Børre Flyen (trommer/perc) og Børge Petersen-Øverleir (gitar) - og en gjesteopptreden fra gitaristen Hallgrim Bratberg.

Du savner kanskje en bassist her? Så vidt jeg kan forstå, utføres denne funksjonen fra Hanssens keyboards. Også i denne rollen bidrar han til et gjennomført lunt helhetsinntrykk.

I åpningskuttet mener hun at «liv» rimer på «dekorativ», og det har hun jo rett i. Rimet egner seg som karakteristikk av alle de seks sangene på «Ennu her». Særdeles dekorativt anretta.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Festivaldager i Bendiks - Lørdag

(18.07.21) (Kristiansand/PULS): Dag 2 av Festivaldager i Bendiks kunne by på strålende vær, en magisk Kari Bremnes, en folkelig Henning Kvitnes og et spillesugent Hellbillies.


Kari Bremnes: Live

(11.10.07) Det er nesten alltid feil å sette kvinner i bås, men hvem holder seg med sånne band her i landet? Bortsett fra Anne Grete Preus, Mari Boine - og Kari Bremnes? Om du syns dette høres mørkt, trist og melankolsk ut, er det bare å hviske et lavt, men megetsigende "ja". "Live" er noe av det aller flotteste som er gitt ut i norsk pop. Ever.


Kari Bremnes og Lars Klevstrand: Tid Å Hausta Inn

(09.05.01) I 1983 kom ei samling av noen av Olav H. Hauges og Hans Børlis vakreste og sterkeste tekster ut på, plate tonsatt av Per Indrehus og framført henholdsvis av Kari Bremnes og Lars Klevstrand. Plateselskapet har siden sett sine beste dager, masteren forsvant og hele produksjonen gikk mer eller mindre i glemmeboka. Heldigvis blei masteren funnet og nå foreligger musikken på CD for første gang - og du verden som den har tålt tidens tann.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.