Hellbillies: Sol Over Livet
Før dette albumet fantes det i mine ører bare en kandidat til Årets låt her på berget; tittelsporet til Lene Marlins Playing My Game. På den nye plata til Hellbillies fins tre verdige kandidater.
I cred-verden kan de helt naturlig sammenliknes med Jayhawks, Wilco og The Band. Den aller nærmeste parallellen mener jeg heter Eagles. De skriver sånne låter som bare er... vel; når du har hørt dem en gang ja, så kunne de liksom umulig vært annerledes. Alt er perfekt.
Hotel California er en slik låt. Utspilt, javel men det skal godt gjøres å mene det ikke er en fin låt. Bjørn Eidsvåg har prestert slike sanger, men den største norske hiten jeg kommer på i denne sammenhengen er Lars Lillo-Stenbergs Neste Sommer. En hit, litt annerledes enn alle andre sanger men så rett-i-øret at refrenget sitter som klistra i øret første gang du hører den. Og like viktig du får lyst til å høre den en gang til, og så en gang til, og så...
De tre fulltrefferne på Hellbillies-albumet heter "Baka Ein Stein", "Hvis Du Går I Frå Meg" og "Eitt Lite Strå". Alle sangene på "Sol Over Livet" er fine, også coverlåtene (smak på dette; "dæe fåfengt å angre nårn æ dau"!) - men det er disse tre som står fram som perler. Da er mye gjort, da - når du presenterer tre slike sanger på ett album.
Om å stå til truandes
Arne Moslåtten er som vanlig ansvarlig for alle tekster. Han er en av våre aller fremste, og nettopp derfor har jeg et par spørsmål til ham.
I den nydelige kjærlighetsvisa "Hvis Du Går I Frå Meg", heter det i innledninga til andre vers:
Du sa det hende ingenting
Det ækji te å tru
Det handler altså om hun som kommer hjem klokka åtte om morran, for tredje gang... og det er ikke så vanskelig å skjønne at det er snakk om en kis på si. Men nå gjelder det uttrykket "det ækji te å tru". Er ikke det et positivt lada uttrykk også på Hallingdalsk? "Nei, herregud, detta ække tel å tru!" - er ikke det sånn man sier når man f.eks. har vinni en million i lotto? Ikke når dama har vært ute og svinsa med svansen...?
På min dialekt er det stor forskjell på det ække tel å tru og det ståkke til truandes. Det siste betyr, på Oslo-dialekt, det jeg mener Moslåtten vil uttrykke i denne sangen. Er jeg på jorde...?
Er og var og skulle komme til å bli...
Likeledes er det noe med tidfestinga, presens og imperfektum og perfektum partisipp (?)... jeg har glemt det meste av det der. Men jeg skjønner forskjell på hva som skjer nå, hva som kanskje kommer til å skje, og hva som har skjedd. Slik sett skurrer teksten i "Eitt Lite Strå" i mine ører. Hør:
Eg sat ved glaset, såg du gikk forbi
Har eit håp om at du skal bli min
Det æ so mange tanka som eg har
Kansi æ eg for lite te kar
Burde det ikke, i andre linje, hete:
Hadde eit håp om at du sku bli min? Osv.
Eventuelt at første linje skulle gått i presens:
Eg sit ved glaset, ser at du går forbi...?
Det samme gjentar seg i refrenget:
Men gje eg va eit lite strå
Som står i vegen der du ska gå
Utpå ein bø der du ska trø med føter små
Eitt lite strå
Hvorfor ikke "er eit lite strå/som står i vegen" eller; "va eit lite strå/som sto i vegen..."?
Spørsmålene, Moslåtten er stilt med den største respekt. Det er ikke så mange norske poptekst-forfattere som skriver slik at det føles meningsfylt å gå såpass nøye til verks. Den steinen oppe ved Hein burde så avgjort prydes med dine initialer! (Og kanskje Birgjit Liens, hva veit jeg?)
En feinschmecker-takk
Og Aslag; den G#en/A#en du har putta inn før de to siste linjene i refrenget i "Hvis Du Går I Frå Meg"... Det er slikt som hos erfarne, voksne turgåere framkaller klumper og tårer og alt på en gang.
Til hele Hellbillies: Takk for ei suveren plate!
Del på Facebook | Del på Bluesky