Roskilde 2006: lørdag

---

/ /

Av Espen R. Hovelsen // 06.07.06

---

(Roskilde/PULS): Deftones åpner Orange scene lørdag. Dette er en at de mindre typiske nu-metalbandene, og har et mye eldre publikum enn mange andre band i samme sjanger. De leverer varene og gir oss mange låter fra deres beste album ”White Pony”. Vi får også gamle slagere hvor ”Bored” var høydepunktet

Primal Scream er ute med nytt album. Med ”Riot City Blues” har Bobby Gillespie og gutta nærmet seg nok en sjanger. Samtidig som albumet på en måte oppsummerer karrieren, har den også et mer bluesaktig sound enn de foregående platene. Det bar også konserten preg av. Særlig låtene fra ”XTRMNTR” hadde mistet noe av de massive elektroniske rytmene som preget albumet. Bandet har forandret seg en del siden jeg så dem sist under Uken ’00. De har blitt snillere i kantene og roet ned litt på all dopen. Det kan hende det appellerer mer til massene enn før, men jeg blei litt skuffet, og synes de har mista noe av piffen.

Thåström er en institusjon i svenskspråklig rock. Etter tiden i Ebba Grön og Imperiet har han vært med på mange prosjekter, men i de siste årene har han gått solo. Det var dette materialet han presenterte på Roskilde. Etter en fortid som punker er han nå en samfunnsrefsende singer/songwriter. Det var faktisk noe mollstemt over konserten. Det traff kanskje ikke de som er fan av punkeren Thåström, men mannen er fortsatt viktig. Mot slutten av konserten takket han for tålmodigheten med å spille gamle storlåter som ”Du Ska Va President” og ”Vacker Död Stad”.

Tool skuffet meg litt med deres siste album ”10000 Days”. Deres progressive metal har hele tiden ligget foran i utviklingen, men nå virker det som om det har stagnert litt. Et stagnert Tool er ikke dermed dårlig, det er bare at forventningene er så fantastisk høye.

Som liveband er Tool veldig introverte. Kommunikasjonen med publikum er ikke den helt store. De konsentrerer seg om å spille. Låter som ”Schism”, ”Sober” og den nye ”Vicarious” var høydepunkter.

HIM avsluttet lørdagen. Dette bandet har fått mye drit fra anmeldere, men dette var overraskende. Mye av det jeg har hørt av dette bandet, blir sytende på plate. Det blir en slags leke-goth som de kaller love metal. Under denne konserten oppnår de nok mer som det de ønsker med musikken enn det de klarer å formidle på plate. Melodiøs, gothinspirert metal er midt i blinken midt på natta. En karismatisk vokalist i Ville Vallo drar med seg publikum. Stemnningen er veldig god med tanke på innholdet i tekstene. Sutring kan visst også være hyggelig

Tommy Lund-Pettersen

---

Del på Facebook | Del på Bluesky