Thåström: Mannen Som Blev En Gris

Han er ca. 10 år yngre. Likevel er han et åpenbart musikalsk forbilde for sin enda mer kjente kollega Ulf Lundell. Når Lundell er skikkelig på rocker'n, da låter han like frenetisk rocka som Thåström gjør. Og ja, etter noen år med tung techno (Peace, Love & Pitbulls) vendte Thåström i 1999 tilbake til rocken. Der befinner han seg fortsatt. Fra sitt nygamle ståsted blåser han alt som er av nymotens pønkrockere i fillebiter.

Av Arild Rønsen // 30.04.02

Som sjef i Ebba Grön og seinere Imperiet, var Thåström en kompromissløs mann. (Helt til han falt for fristelsen å oversette Imperiet-låter til engelsk... men den miséren glemmer vi akkurat nå.) Det var han som sa det:

- Du ska va president! Du ska va millionär!

For Thåström har det alltid vært alt eller ingenting. I dag går refrenget sånn:

Jag ska bo nånstans i Altona
Jeg skal bli en helt annan man
Jeg skal hitta helt nya barer
Jeg ska bare göra sånt
Som ingen annan kan

Han greier det; ingen andre lager sånn rock som Thåström lager.

Her er det gjennomgående rett på - pang! - ett två tre fyra! Likevel er det ikke tradisjonell rock, i den forstand f.eks. Hellacopters er tradisjonell rock. Thåström bruker ikke så mange akkorder han heller, men han bruker veldig sjelden de tre faste i akkurat den rekkefølgen alle tradisjonalister mener de skal komme.

Innimellom greier han seg i mange minutter med bare to grep på gitaren/keyboardet (slik også Lundell gjør det): "Kaos-Passagerararen" er en nydelig, "stygg" ballade - som han i morra sikkert kan gjøre som verdens øspøs-rock.

Det er forresten å håpe at vedkommende som er "modell" for sangen han har kalt "Sån" veit hvem han eller hun er. Så bitter går det neppe an å være på mer enn en person.

Han rydder plass til en coverlåt; "Så Kall, Så Het", opprinnelig innspilt av Garbochock (der hans kompanjong fra Ebba Grön, Stry Terrarie, en gang var medlem). Den låter nøyaktig som alt det andre. Knall!

I morra skal jeg høre på alle Imperiet-platene mine.