Tool: Lateralus
Endelig er den her, Tools nye og lenge etterlengtede skive, oppfølgeren til storslageren Ænima, nå har vi ventet i 5 år og nå, til sist, blir vår tålmodighet belønnet. Det første som slår en med Lateralus er coveret. Tool er kjent for å gjøre mye ut av coverne sine og her er inget unntak, dette må være et av de stiligste coverne jeg har sett i år, en fryd for øyet. Lukter spennende gjør det og. Omslaget er imidlertid ikke så viktig, det kunne i dette tilfellet godt ha sett totalt dustete ut, uten at det gjorde noe, for det som jo er av betydning, er musikken. Og den glimrer det av!
Første låt - "The Grudge" - er veldig karakteristisk for Tools uttrykk, og innledes av dunkle og tunge gitar- og bassganger som leker rundt hverandre, i kjent stil. Her mangler det ikke på noe, alt sitter som det skal. Mørke, skumle og intelligente progresjoner driver låta frem, og den stopper på 8:34. Låtene på Lateralus er sjelden kortere enn 6 minutter.
"Schism" er en annen låt som, på samme måte som de fleste andre på denne skiva, utmerker seg positivt og viser bandets musikalske evner på en flott måte. Den fenger og er suggerende, progressiv og fulle av oppfinnsomme og særegne detaljer. Oppbygningene er intelligente og hypnotiserende, og de brytes ned på en umåtelig tilfredsstillende måte. Nydelig!
Varme, dype toner ligger og ulmer under Maynard J. Keenans forsiktige og vakre messing, og spenningen bygges opp bit for bit, helt til den ved hjelp av litt velplassert gitar-feedback når sitt klimaks, og i dette øyeblikk hører vi ikke lenger på spor 6, "Parabol", men spor 7, "Parabola". Gitarist Adam Jones serverer små lead-partier som når langt inn i sjela, de er enkle, men fylt til randen av følelser og nydelige å høre på.
"Lateralis" (ja, med i) er nok en fornøyelig låt, som starter på et forsiktig og rolig plan men som mot slutten tar seg voldsomt opp og blir til et strukturert kaos av lyder, gitarvrenging, bassbuldring og Maynard Keenans insisterende stemme.
Lateralus lever altså absolutt opp til forventningene, og Tool beviser at de er et solid og ekte band som i høy grad består. Det er vanskelig å sammenligne denne skiva med Ænima, men sikkert er det at den er som et naturlig og velplassert skritt videre derifra.
Låtmaterialet her er mer progressivt, som nevnt, låtstrukturene mer spennende og intrikate, og på noen låter - spesielt "Reflection" - er det inkorporert stemningsfulle synthpartier som passer veldig bra inn.
Tool kan for øvrig oppleves live på Roskildefestivalen i slutten av juni!
Del på Facebook | Del på Bluesky