Thåström: Det E Ni Som E Dom Konstiga Det E Jag Som Är Normal
Etter å ha tilbragt store deler av 90-tallet i tungt techno-land vender Thåström tilbake til rocken. Uttrykket ligger nærmere Imperiet enn Ebba Grön men gitarsoliene gjør muligens dette til Thåströms til nå mest tradisjonelle plate. Ja, jeg tror sannelig Ulf Lundell gjerne skulle lagd en del av disse sangene!
Sveriges gjennom tidende mest sexy scenepersonlighet har beholdt angsten og det tvers gjennom desperate uttrykket. Og ambivalensen, som Kristin Asbjørnsen sikkert ville sagt:
Alla barer som ni byggt för mig här
Alla barer som ni byggt för mig
Jag måste nog lämna er kvar här
Jag måste lämna er tyvärr, tyvärr
Det är så vackert här
Det är en vacker död stad
Kjernen i Thåströms nye band ser ut til å bestå av trommeslageren Jörgen Wall og bassisten Heikkie Kiviaho. Ellers inkluderer han diverse gitarister og keyboardister.
Mesteparten av sangene går i et tempo sånn midt på treet. Det viktigste for Thåström synes å være at uttrykket er tungt. Vi snakker på ingen måte heavy metal, men det er likevel blytungt. Masse gitarpålegg, tidvis vegger av synther og ulende sirener.
Suveränt när du kommer
Suveränt när du går
Suveränt när du säger... suveränt
Och så tungt
I sine tidligere band lagde han tekster og melodier som gjorde ham til en trollmann på scenen; vi som sto der ut og hørte på kunne på rams alt han hadde tenkt å melde. Interaksjon, heter det vel på fint med Thåström på scenen oppsto som regel en helt usedvanlig intimitet mellom al og scene.
Dette albumet inneholder en seks-sju låter som gir grunn til skyhøye forventninger i live-sammenheng. For denne mannen må finne veien hit. Veldig snart!
Del på Facebook | Del på Bluesky