Øya 2009: Herlig nostalgisk galskap

(Oslo/PULS): Oslo Live sto for sommerens snedigste booking da de hyret inn Echo & The Bunnymen til festivalen. Men det var før Øya booket Madness.

---

Øyafestivalen 2009: Fredag 14. august / /

Av Odd Inge Rand // 15.08.09

---

Tidligere på dagen ble det imidlertid både gammelt og nytt, og det hele startet med en heltent svensk legende.

Thåström

Han har vært aktiv foran mikrofonen siden Ebba Grön-dagene fra 1977, og det var med en smittsom kraft og nerve han gyvde løs på sitt solosett på Øyafestivalen fredag.

Kärläk Är För Dom er hans nyeste album, som kom i mars 2009. Det ble som ventet flere låter fra den, men også helt tilbake til Imperiet-dagene med "Var E Vargen" og "Du Ska Va' President".

Lily Allen

Britiske Lily Allen avlyste Øya for et par år siden, og fikk ny sjans til å rette opp inntrykket nå. Med enda ett album i bagasjen siden sist, ble det en løsmunnet popopplevelse med ett prima band på Enga.

Hun har mer enn nok feelgood-låter til å få publikum til å bevege seg. Selv om hun virket litt oppriktig lei selv av "LDN", var begynnelsen med "Everyone's At It", "Smile", Mark Ronson-samarbeidet "O My God" (av Kaiser Chiefs), "Not Fair" og Britney-låta "Womanizer" helt topp.

"I've been Lily Allen. Now I'm gonna get myself seriously drunk", sa hun før hun gikk av scenen røykende foran et hav av 14-åringer. Det er dama si, det.

LILY ALLEN: Ble nok "seriously drunk" etterpå. FOTO: ODD INGE RAND.

Doves

Det begynner å bli noen år siden engelske Doves fikk plenty av overskrifter med positive fortegn etter slippet av The Last Broadcast (2002).

Men Andy Williams, Jimi Goodwin og Jez Williams holder det gående fremdeles, og årets Kingdom Of Rust er slettes ikke noe dårlig bekjentskap. Fra den åpnet de med "Jetstream", og "Kingdom Of Rust" og "10.03" var alle godkjente selv om lydkvaliteten til bandet ikke rettferdiggjorde Doves anno 2009.

Nostalgi ble det ihvertfall litt av, med en rask og smågrisete versjon av "Pounding". Og selv om de avsluttet glimrende med "There Goes The Fear" var det litt smerte å ikke få høre "Words" under Doves' første Oslo-besøk på mange år.

DOVES: Godt humør, men dårlig lyd. FOTO: ODD INGE RAND.

Datarock

Det skulle bli nostalgisk galskap senere på kvelden, men nåtidens galskap står Datarock for. Musikalsk er det ikke allverden, men underholdningsmessig er Datarock perfekt for festivalpublikumet.

Red har vært ute i noen måneder, men det er likevel debutens "Fa-Fa-Fa" som er festivalsettets store vinner. Crowdsurfing, endeløse publikumsfrierier og solid sjarm til tross. Datarock er og blir et fenomen som kanskje allerede er på overtid.

DATAROCK: "Fa-Fa-Fa", men ikke nødvendigvis så mye mer. FOTO: ODD INGE RAND.

Madness

Da skulle det stå annerledes til med engelske Madness som feirer 30-års jubileum i Oslo mange herrens år etter at de var her sist.

Og så er det jo slik med band som har 1-2 monsterhits. Publikum venter på dem, og bandet prøver å holde interessen helt frem til, i Madness sitt tilfelle, "House Of Fun" og "Our House" står for tur.

Det klarte de imidlertid med bravur, og på vokal er Graham McPherson akkurat passe morsom og sprek foran originalmedlemmene Mike Barson og Lee Thompson. En humørbombe av dimensjoner, så ble Madness sine 60 minutter en solid sjanse for gamle fans å gjenoppleve galskapen, og nye fans til å bli fenget av et vitalt, nostalgivennlig og partypreget band.

MADNESS: Nostalgisk superbooking. FOTO: ODD INGE RAND.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky