Et lite mesterverk av kunstrock og metal

Tool har ofte vært alt for hard metal for min smak. Men «Fear Inoculum» er et lite mesterverk.

Av Arild Rønsen // 04.09.19

Tool har hjemsted California, en delstat der vi veit at mange lever sine sedate liv. Ikke veit jeg om Tool-medlemmene tilhører dette segmentet, men en sak er klar: De forhaster seg ikke når det kommer til å lansere nye album. Dette er deres femte album siden de debuterte med «Undertow» i 1993, og det er faktisk 13 år siden de sist var i studio – «10.000 Days» (2006).

De har for lengst opparbeida seg kultstatus – først og fremst hos det publikumet som vil definere seg som tilhengere av rock et sted mellom kunstrock og mørk undergrunnsmetal. Metallica er musikk for «arbeiderklassen», om du forstår. Tool henvender seg mer til den intellektuelle eliten.

Her hjemme kan Shining være en brukbar referanse, når de spiller på sitt mest heftige. Men kanskje er Motorpsycho det beste sammenligningsgrunnlaget. Internasjonalt? Jane’s Addiction, litt Led Zeppelin, ikke mye Pearl Jam.

Det er lett å glemme at Tool er et streit rockeband – gitar, bass, trommer, vokal. Hvorfor? Fordi de låter så «stort», nærmest majestetisk. Tool har faktisk mye til felles med progrock-guruene i Yes, Emerson Lake & Palmer og tidlig Genesis. Ingen punkere liker Tool!

Hvis du syns dette høres ut som om jeg er i ferd med å anmelde tilbakeskuende musikk, må jeg beklage at jeg har uttrykt meg feil. Tool er mye mer lyden av morgendagen enn av gårsdagen.

Er det mulig å framføre denne musikken live, som et rockeband? Nei, men … nesten! Her har studio-timene åpenbart rulla temmelig heftig, men det er ikke mye her som ikke er – gitar, bass, trommer og vokal.

Man skal være forsiktig med å peke på «Årets album» fire måneder før nyttår. Men på rock-fronten vil «Fear Inoculum» nødvendigvis være en verdig kandidat.

TOOL
Fear Inoculum
Tool Dissectional/Volcano

Del på Facebook | Del på Bluesky

Tool til Øya og Lemonheads til Norwegian Wood

(04.05.07) Maynard James Keenan tar med seg sitt Tool til Norge igjen i august. Torsdag 9. august headliner de Øyafestivalen. Norwegian Wood har også offentliggjort to nye navn; The Lemonheads og Washington.

Roskilde 2006: lørdag

(06.07.06)

Tool endelig bekreftet til Quart

(08.02.06) Ryktene har gått i lang tid, og TV2 tok sjansen på å bekrefte det for en god stund siden. Nå er det uansett 100% bekreftet at de amerikanske art-rockerne spiller på sommerens Quart Festival.

Roskildefestivalen 2001: Øl, rock og onde vindmøller

(03.07.01) (Roskilde/PULS): Det var med store forventninger vi satt oss inn på den trange bussen på vei til København og Roskildefestivalen 2001. Jepp, der satt vi. Josse og Burn, klare for å bli rocka dritten ut av. Bussturen ned er - som alt annet - noe av greia. Der viser alle forventningene, følelsene og spenningene seg på forskjellige måter. Mens Josse satt dypt konsentrert med hodetelefoner og lange blikk ut av vinduet, satt Burn og rista og spant på hue mens han skravla vettet ut av alle som måtte befinne seg i nærheten. Sekkene våre var fullpakket, humøret var på topp, vi var i sannhet klare for en uke med musikk, øl, telt, vind, ukjente kvinner og menn, øl og jævlig god og billig mat, noe som sammen med diverse andre ting i stor grad er med på å skille Roskildefestivalen fra vår egen Quartfestival. Ingen vonde ord om Quarten eller dens arrangører, men ærlig talt, å ta betalt for overnattinger, pr person og pr telt...? Øl til 500 spenn kassa? I Roskilde betaler du 1000 kroner for billetten, ingenting for camping, ca 150 spenn for en kasse øl (litt mer på festivalområdet vel å merke) og maten er som sagt god og billig. Noe for enhver smak har de og, enten du er vegetarianer eller kjøtteter.

Tool: Lateralus

(19.05.01) Endelig er den her, Tools nye og lenge etterlengtede skive, oppfølgeren til storslageren Ænima, nå har vi ventet i 5 år og nå, til sist, blir vår tålmodighet belønnet. Det første som slår en med Lateralus er coveret. Tool er kjent for å gjøre mye ut av coverne sine og her er inget unntak, dette må være et av de stiligste coverne jeg har sett i år, en fryd for øyet. Lukter spennende gjør det og. Omslaget er imidlertid ikke så viktig, det kunne i dette tilfellet godt ha sett totalt dustete ut, uten at det gjorde noe, for det som jo er av betydning, er musikken. Og den glimrer det av!

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.

Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.

To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.

Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.

Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.

Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.