Et lite mesterverk av kunstrock og metal
Tool har ofte vært alt for hard metal for min smak. Men «Fear Inoculum» er et lite mesterverk.
Tool har hjemsted California, en delstat der vi veit at mange lever sine sedate liv. Ikke veit jeg om Tool-medlemmene tilhører dette segmentet, men en sak er klar: De forhaster seg ikke når det kommer til å lansere nye album. Dette er deres femte album siden de debuterte med «Undertow» i 1993, og det er faktisk 13 år siden de sist var i studio – «10.000 Days» (2006).
De har for lengst opparbeida seg kultstatus – først og fremst hos det publikumet som vil definere seg som tilhengere av rock et sted mellom kunstrock og mørk undergrunnsmetal. Metallica er musikk for «arbeiderklassen», om du forstår. Tool henvender seg mer til den intellektuelle eliten.
Her hjemme kan Shining være en brukbar referanse, når de spiller på sitt mest heftige. Men kanskje er Motorpsycho det beste sammenligningsgrunnlaget. Internasjonalt? Jane’s Addiction, litt Led Zeppelin, ikke mye Pearl Jam.
Det er lett å glemme at Tool er et streit rockeband – gitar, bass, trommer, vokal. Hvorfor? Fordi de låter så «stort», nærmest majestetisk. Tool har faktisk mye til felles med progrock-guruene i Yes, Emerson Lake & Palmer og tidlig Genesis. Ingen punkere liker Tool!
Hvis du syns dette høres ut som om jeg er i ferd med å anmelde tilbakeskuende musikk, må jeg beklage at jeg har uttrykt meg feil. Tool er mye mer lyden av morgendagen enn av gårsdagen.
Er det mulig å framføre denne musikken live, som et rockeband? Nei, men … nesten! Her har studio-timene åpenbart rulla temmelig heftig, men det er ikke mye her som ikke er – gitar, bass, trommer og vokal.
Man skal være forsiktig med å peke på «Årets album» fire måneder før nyttår. Men på rock-fronten vil «Fear Inoculum» nødvendigvis være en verdig kandidat.
TOOL
Fear Inoculum
Tool Dissectional/Volcano
Del på Facebook | Del på Bluesky